Tvetydighet eller tvehendighet? En studie av utfordringer og muligheter for en aktiv medlemsmasse i Amnesty International Norge

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke muligheter og utfordringer en social movement organization (SMO) står overfor med tanke på å skape en aktiv medlemsorganisasjon. Studien er en casestudie av Amnesty International Norge og deres medlemsmasse. Utover å bidra økonomisk, er et av de viktigste formålene med medlemmer at de skal ta en aktiv rolle i å forme organisasjonens prioriteringer og arbeid gjennom medlemsdemokratiet. Amnesty har mange medlemmer, men i denne studien kommer det frem at de strever noe med å engasjere disse til å ta en aktiv rolle i medlemsdemokratiet. Problemstillingen belyses gjennom et kvalitativt forskningsdesign hvor jeg har intervjuet informanter både i og utenfor Amnesty, som på bakgrunn av sin karriere i SMOs har grunnlag for å uttale seg om medlemsorganisering. Det ble gjennomført totalt åtte ekspertintervjuer. Fire av intervjuene ble gjort med ansatte i Amnesty, som har mulighet til å belyse konteksten fra et internt perspektiv (utvalg 1). De resterende fire ble gjort med eksterne eksperter som har erfaring med medlemsarbeid i andre organisasjoner. I tillegg til intervjuene benyttes utfyllende data om Amnestys medlemsmasse fra kvalitative og kvantitative undersøkelser de selv har gjort. Denne kombinasjonen har gjort at dataene Amnesty har om sin egen medlemsmasse nå kan sees i lys av faglig kunnskap fra eksperter og teori. Problemstilling denne studien undersøker er: Hvilke utfordringer og muligheter står en SMO som Amnesty overfor når det gjelder å skape en aktiv medlemsorganisasjon? Problemstillingen belyses hovedsakelig med utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som understreker at man må ta hensyn til særskilte kontekstuelle betingelser ved en organisasjon når man utformer organisasjonens struktur (såkalt betingelsesteori) (Donaldson, 2001). For å besvare problemstillingen på en mer oversiktlig måte vil tre forskningsspørsmål svares ut. 1) Hva kjennetegner medlemsorganisering i Amnesty? 2) Hvilke interne og eksterne betingelser har vært avgjørende for utformingen av Amnestys medlemsorganisasjon? 3) Hvilke fordeler og ulemper muliggjør Amnestys medlemsorganisering? I analysen av studiens første forskningsspørsmål kommer jeg frem til at Amnesty har utviklet en todelt medlemsmasse hvor en liten del aktive medlemmer setter premissene for helheten. I tillegg finner jeg at organisasjonen i praksis drives av sekretariatet, snarere enn av medlemmene. Det andre forskningsspørsmålet kaster lys over eksterne betingelser som påvirker medlemsorganiseringen i Amnesty. Her er det spesielt lagt vekt på samfunnstendenser som individualisering, profesjonalisering og synkende lojalitet i frivilligheten som betingelser som alle trekker i retning av en passivisering av medlemsmassen. Videre belyses interne faktorer som har påvirket medlemsorganiseringen. Her trekkes det frem hvordan Amnesty tidligere bevisst har valgt å endre fokus fra medlemmer og aktivister til ansatte, uten at det ser ut til at man har vært klar over konsekvensene av dette. Det siste forskningsspørsmålet belyser fordeler og ulemper med Amnestys medlemsorganisering. Her finner jeg at dagens struktur muliggjør en rekke fordeler med tanke på effektivitet, mulighet til å påvirke og til å handle raskt. Med tanke på aktivisering av medlemmer, som er studiens hovedfokus, finner jeg at dagens struktur kan åpne for en mindre bærekraftig medlemsmasse med mindre eierskap til medlemsrollen. Videre viser jeg hvordan det har skjedd en ubevisst løskobling internt i Amnesty, hvor den profesjonelle delen fristilles fra medlemmene i det daglige arbeidet. Denne løskoblingen er et resultat av at man har tilpasset seg betingelser som profesjonalisering, voksende medlemsmasse, endringer i politisk tempo og medlemmer med svekket lojalitet. Fellesnevneren for disse betingelsene er at de påvirker i retning av en mindre aktiv medlemsmasse. Amnesty har parallelle mål om å på den ene siden være en effektiv og profesjonell kampanjeorganisasjon, som øker antallet økonomiske støttespillere, og på den andre siden aktivisere medlemmene til å ta en større del i organisasjonsutformingen og medlemsdemokratiet. Det kan derfor tyde på at Amnesty er preget av en tvetydighet og at det ikke er klarhet rundt hva medlemmenes bidrag faktisk er. Videre drøftes det hvordan Amnesty kan forene sine mål gjennom Raisch og Birkinshaws (2008) teori om organisatorisk tvehendighet som innebærer evne til å parallelt forfølge ulike og til dels motstridende mål. Gjennom hele studien viser jeg hvordan flere av de betingelsene som gjør seg gjeldende for Amnesty, trolig vil være gjeldende også for andre medlemsstyrte organisasjoner. Funnene fra denne studien er derfor relevante for alle medlemsstyrte organisasjoner som ønsker å vite hvordan de kan skape eller opprettholde en aktiv medlemsmasse i en kontekst hvor de trekkes mot passivisering.