Abstract
Oppgavens formål er å undersøke hvordan intensivsykepleiere motiveres i arbeid og hvilke organisatoriske betingelser ved sykehuset som påvirker motivasjonen. Oppgavens problemstilling er derfor Hvordan motiveres intensivsykepleiere i arbeid? Bakgrunnen for tema er ønsket om en bedre innsikt i hva som motiverer en yrkesgruppe som stadig arbeider under svært stressende og pressende forhold. Ettersom motivasjon er av stor verdi for enhver organisasjon og dens overlevelse, vil det være hensiktsmessig å vite hva som skaper og opprettholder motivasjon blant denne yrkesgruppen. Studiens empiriske grunnlag er avgrenset til motivasjon blant intensivsykepleiere ved ett norsk sykehus, som utgjør oppgavens case. Jeg har hatt en fenomenologisk tilnærming til prosjektet, og har derfor valgt et kvalitativt forskningsdesign, der jeg bruker dybdeintervju for å generere data. Det ble til sammen gjennomført seks dybdeintervju med intensivsykepleiere, som utgjorde det empiriske grunnlaget. Jeg har hatt en abduktiv tilnærming, der jeg hele tiden har gått fram og tilbake mellom teori og empiri. For å belyse problemstillingen over, ble det benyttet et teoretisk rammeverk bestående av blant annet motivasjonsteori, der selvbestemmelsesteorien har fått stor plass. Dette for å forstå hvordan motivasjon kan opptre i ulike former og de ulike konsekvensene som følger. Det viktigste forholdet i selvbestemmelsesteorien er skillet mellom autonom og kontrollert motivasjon, der indre motivasjon er mest autonom og anses for å være den mest hensiktsmessige formen for motivasjon når det kommer til arbeidsprestasjoner og trivsel i arbeid. Ytre motivasjon ble vist å kunne eksistere i ulike former, avhengig av grad av autonomi eller kontroll. Teorien utgår også fra at mennesker evner å gjøre om ytre motivasjon, slik at den går mer i retning av indre motivasjon, og dermed er mer autonom. Jeg har i tillegg til motivasjonsteori, benyttet tidligere forskning på ulike faktorer som kan spiller inn på og få betydning for arbeidsmotivasjonen til intensivsykepleierne. Funnene viser at intensivsykepleierne anser oppgavene som meningsfylte. Dette vitner om at oppgaver som kan virke pålagt og kontrollert, har blir integrert og fått en verdi i seg selv som har betydning for å nå det personlige målet med jobben, nemlig å hjelpe andre til en bedre tilværelse. Samtidig blir det vist at informantene i all hovedsak er styrt av motivasjonsfaktorer som virker inn på den indre motivasjonen, ved at meningsfylt arbeid, påvirkningsmulighet, kompetanse, utviklingsmuligheter, tilhørighet og et godt arbeidsmiljø er viktige pådrivere for motivasjon i arbeid. Flere sider ved arbeidet har en verdi i seg selv og stemmer overens med personlige mål og verdier. Informantene er stolte av yrket, og identifiserer seg som intensivsykepleiere. De motiveres av å utføre oppgavene, ettersom de vet betydningen av arbeidet. Samtidig er det klare tegn på at den ytre motivasjonsfaktoren, lønn, også er styrende for motivasjonen til intensivsykepleierne. Til tross for en tilsynelatende sterk autonom motivasjon, er det logisk å anta at ytre faktorer spiller inn og er bestemmende for hvordan de ulike motivasjonsfaktorene virker inn på motivasjonen. På denne måten vil også ytre reguleringer få betydning for motivasjonen til intensivsykepleierne.