Abstract
Denne studien undersøker hvordan fysioterapeuters perspektiv på identitet og rolle i arbeid kan ha betydning for adaptering av nye verktøy for digital pasientbehandling. Studien inkluderer også vurderinger av hvordan institusjonelle logikker innenfor helsearbeid bidrar til å forme perspektivet på hva som utgjør naturlige eller radikale endringer av hvordan helsetjenester utøves. Aktualiseringen av undersøkelsen har grunnlag i hvordan nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023 inneholder målsetninger om å utnytte informasjonsteknologi på nye områder innenfor helsevesenet, som et tiltak for å imøtekomme ressurskravene som vil stilles de kommende årene. I tillegg, utgjør undersøkelsen en respons på et uttalt behov om å rette søkelyset mot profesjonelles perspektiv og opplevelser under digitaliseringsprosesser. Fokus i denne undersøkelsen rettes derfor mot viktigheten av å utvide kunnskapen om møtet mellom velferdsteknologi, profesjonsutøvere og helseinstitusjonene. Med mål om å besvare oppgavens forskningsspørsmål, etableres det et teoretisk rammeverk som redegjør for en rekke aktuelle tematikker. For det første, belyser inkluderte litteraturbidrag hvordan teknologi ikke nødvendigvis er avgrenset fra omgivelsene, men kan påvirke både sosiale og verdimessige elementer ved arbeidet. Deretter hvordan enkeltaktørers opplevelser og verdier – sett fra et prosessuelt perspektiv på endring – kan bidra til å forme endringsforløpet over tid. For det tredje, hvordan uttrykk for pågående identitetsarbeid kan fungere som et utgangspunkt for analyse av hvordan endring, identitet og rolle påvirker hverandre in situ. I denne sammenheng, rettes det et særskilt fokus mot hvordan endringer og overganger kan skape spenninger i identitet og rolleforståelser. Til slutt, fremheves litteraturbidrag som argumenterer for hvordan institusjonelle logikker kan bidra til å påvirke endringer, innenfor rammene av etablerte forståelser. Intervjudata fra 4 dybdeintervjuer med fysioterapeuter i kommehelsetjenesten, sett i lys av det teoretiske rammeverket, legger grunnlaget for besvarelsen av følgende overordnede forskningsspørsmål: På hvilken måte kan fysioterapeuters perspektiv på identitet og rolle i arbeid ha betydning for adaptering av velferdsteknologi med mål om digital hjemmebasert pasientoppfølging? Undersøkelsens funn viser hvordan verktøy for digital behandling adapteres innenfor rammene av hvordan fysioterapeutene opplever sin identitet og rolle i arbeid, kombinert med etablerte forståelser av kompleksiteten i helsearbeid. Teknologien betraktes som ett av flere tilgjengelige verktøy og ikke en helhetlig metode. Likevel, eksisterer teknologien i et spenningsforhold til en rekke elementer ved fysioterapeutenes selvforståelse og perspektiv på arbeid. Blant disse aktualiseres fysioterapeutenes opplevelse av autonomi, kunnskaps- og erfaringsgrunnlag, «hands-on» tilnærming, rollen som omsorgsgiver og viktigheten av situerte ressurser i behandlingssituasjonen. Disse spenningene vurderes som å være av betydning for opplevelsen av teknologiens begrensede nytteverdi i en behandlingskontekst og mulighetsrommet for overføring av teknologien til andre arenaer. Det vurderes som sannsynlig at fysioterapeuters perspektiv på identitet og rolle vil kunne ha større betydning for adapteringsatferd, dersom teknologien i større grad utfordrer grunnleggende verdier og etablerte forståelser i leveransen av helsetjenester. Undersøkelsen funn støtter opp under et argument for hvordan et søkelys på identitet i arbeid og organisasjonsliv, kan benyttes som et analytisk fundament for å komme tettere på hvordan ansattes selvforståelse i konteksten av arbeid. I tillegg til hvordan dette kan ha betydning for både individuell adapteringsatferd og implementeringen av nye måter å arbeide på.