| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvordan energiselskaper forholder seg til forventningene om å bidra til bærekraftsmål 7, som handler om å produsere energi på en bærekraftig måte. Bakgrunnen for tema er at majoriteten av globale klimagasser er energirelaterte, og for å nå klimamålene vil det derfor kreve drastiske endringer i energiproduksjon og -forbruk. Norge er i en prosess der vi forsøker å erstatte fossil energi med fornybar energi. Dette fører også med seg forventninger til energiselskaper som kan stå i spenn med tidligere forretningspraksis. Oppgavens problemstilling er derfor: Hvordan opplever energiselskaper å møte forventningene om å produsere bærekraftig energi? For å besvare problemstillingen blir tre underordnede forskningsspørsmål undersøkt nærmere: 1. Hvordan påvirker omgivelsene energiselskaper til å bidra til bærekraftsmålet? 2. Hvordan opplever energiselskaper å forene forventninger og forretningspraksis? 3. Hvilke utfordringer erfarer energiselskaper ved å kommunisere bidraget? Studiens teoretiske rammeverk bidrar til å belyse forskningsspørsmålene med nyinstitusjonell teori, paradoksteori og teorien om organisert hykleri. Nyinstitusjonell teori benyttes for å forklare hvordan og hvorfor selskaper påvirkes av dens omgivelser, mens paradoksteori og teorien om organisert hykleri forklarer hvordan dette kan skape spenninger, og beskriver verktøy som selskaper kan benytte for å forene forventninger og forretningspraksis. Studiens metode baserer seg på kvalitative eliteintervjuer med totalt fem informanter fra to ulike energiselskaper, henholdsvis et petroleumsselskap og et kraftselskap. Informantene er valgt på bakgrunn av at de jobber med fornybare løsninger knyttet til energi, eller direkte med bærekraftsmålene i selskapet. Dette, i tillegg til et utvalg av dokumenter, utgjør det empiriske grunnlaget for casestudien. Studiens funn viser at energiselskapene opplever et press fra omgivelsene både gjennom lover, normer og kognitive oppfatninger om at klimaendringene er reelle og at selskapene må ta ansvar og bidra til å redusere sitt klimaavtrykk. Det gjør at selskapene må innrette seg etter en ny forventning som står i motsetning til tidligere produksjon, forretningsmål og andre bærekraftsmål. Selskapene opplever derfor flere spenninger med å forene forventninger og forretningspraksis. Dette håndterer selskapene på ulike måter, men fellesnevneren er at begge selskapene opplever det som krevende å kommunisere bidraget ut til omgivelsene fordi det blir ofte møtt med skepsis og anklager om grønnvasking. | nob |