Abstract
Sammendrag Innledning: I mange land er det stort fokus på digital helse og elektroniske helsejournaler. Både Stortingsmelding nr. 9 (2012 - 2013) Én innbygger - én journal og Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 har samme mål om å innføre nasjonale elektroniske pasientjournaler. Innføring av e-resepter i Norge i 2011-2013 har bidratt til økt pasientsikkerhet. Omtrent 95% av alle resepter er i dag elektroniske. Leger og farmasøyter kommuniserer mest gjennom e-resepter. Siden e-resepter ikke viser historiske data for ugyldige resepter, kan dette føre til ufullstendig informasjon. En utfordring er at pasienter som benytter flere leger, ofte har legemiddelopplysninger registrert i forskjellige journalsystemer. Opprettelsen av en felles elektronisk «pasientens legemiddelliste» med faste legemidler og behovslegemidler, reseptfrie legemidler og kosttilskudd testes ut i 2022 i regi av Direktoratet for e-helse. Målet er at dette skal gi bedre kvalitet på pasientbehandling og forbedre effektivitet i helsetjenesten. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan pasienter lager og ajourfører sine legemiddellister, samt å kartlegge hva deltakerne vektlegger når de lager sine medisinlister. Metode: Jeg utarbeidet en semistrukturert intervjuguide. Deltakere i tiårs alderssegmenter (18-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-79, 80-89, 90-99) ble rekruttert på Apotek1 Moss Sentrum i forbindelse med reseptekspedisjon. Grunnlag for deltakelsen var forhåndsvalgte kriterier som alder, kjønn og antall faste medisiner. Prosjektet ble meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) og godkjent 12. januar 2022. Intervjuene ble tatt opp ved hjelp av mobilappen Nettskjema-diktafon og transkribert ordrett. Grounded theory-metode ble brukt for datainnsamling og analyse av de transkriberte intervjuene. Resultater: Det var 16 apotekkunder i alderen 18-99 som samtykket til å delta. Deltakerne benyttet en kombinasjon av digitale og manuelle legemiddellister, og delte sine erfaringer med disse. Deltakerne med lite datakunnskap fortalte at de trengte hjelp fra apotekfarmasøytene for å holde oversikt over sine legemidler. Gjennom analysen ble fem hovedkategorier avdekket: kilder for medisinlister, kommunikasjon mellom helsetjenester, apotekets rolle, etikett og behov for pasientenes legemiddelliste (PLL). Ingen av deltakere hadde en komplett legemiddelliste som samsvarte med det de oppga å bruke av legemidler og kosttilskudd. Konklusjon: Pasientene har mange ulike tilnærminger til å håndtere digitale og papirbaserte legemiddellister. De som fører egne håndskrevne lister, unnlater ofte potensielt viktig informasjon om styrke og bruksområde for legemidlene. Det faktum at ingen av deltakerne i denne studien hadde komplette legemiddellister gir en indikasjon på viktigheten av å få på plass et system som PLL for å øke pasientsikkerheten.
Abstract Introduction: In many countries, there is a strong focus on digital health and electronic health records. Stortingsmelding nr. 9 (2012 - 2013) Én innbygger - én journal and the national e-health strategy 2017-2022 have the same goal of introducing national electronic patient records. The introduction of e-prescriptions in Norway in 2011-2013 has contributed to increased patient safety. Approximately 95% of all prescriptions being electronic. Doctors and pharmacists primarily communicate through e-prescriptions. Because e-prescriptions do not show historical data for invalid prescriptions, this can lead to incomplete information. One challenged is that patients who use several doctors often have medicines information registered in different medical records systems. The establishment of a joint electronic “patient’s medication lists” with regular medicines and on-demand medicines, over-the counter medicines and dietary supplements will be tested in 2022 under the auspices of the Directorate for e-Health. The goal is for this to provide better quality of patient care and improve efficiency in the health service. Objective: The aim of this study is to investigate how patients make and update their medicines list, as well as to map what the participants emphasize when they make their medication lists. Method: A semi-structured interview guide was prepared. Participants in ten-year age segments (18-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-79, 80-89, 90-99) were recruited at Apotek1 Moss Sentrum in connection with prescription dispensing. The basis for participation was pre-selected criteria such as age, gender and number of regular medications. The study was reported to Norwegian Centre for Research Data (NSD) and approved on January 12th, 2022. The interviews were recorded using the Mobile App Nettskjema-diktafon and transcribed verbatim. Grounded theory was used for data collection and analysis of the transcribed interviews. Results: 16 pharmacy customers, ages 18-99, participated. The participants used a combination of digital and manual medication lists and shared their experiences with these. The participant with little computer knowledge said they needed pharmacists’ help to keep track of their medicines. Through the analysis, five main categories were emerged: sources for medication lists, communication between health services, role of the pharmacy, packaging labels, and shared electronic medications list (PLL). None of the participants had a complete list of medicines that corresponded to what they stated to use of prescriptions and supplements. Conclusion: Patients have many different approaches to dealing with digital and paper-based medical lists. Those who keep their own handwritten list often omit potentially important information about the strength and use of their medicines. The fact that none of the participants in this study had complete list of medicines gives an indication of the importance of putting in place a system such as PLL to increase patient safety.