Abstract
Formålet med denne oppgaven er å undersøke om informasjonsstruktur i kinesisk overføres i tilegnelse av norsk som L2 (andrespråk) og L3 (tredjespråk), og om man oppnår målspråkslik grammatikk i norsk som henholdsvis L2 og L3. Kinesisk er et temaprominent språk, hvor det er vanlig å ha et ekstra sammenslått tema i setninger. Norsk og engelsk er subjektsprominente språk, hvor temaet vanligvis er subjektet eller et annet ledd som blir flyttet ut fra den opprinnelige setningen. I tillegg har norsk og engelsk subjektstvang. Disse forskjellene påvirker måten man bygger opp setninger på, og hvordan man analyserer og forstår ulike språk. I denne studien undersøkes to innlærergrupper. Den ene gruppen har norsk som L2, mens den andre gruppen har lært L2 engelsk før de begynte å lære L3 norsk. Jeg undersøker også om det å kunne et L2 med like strukturer kan fremme tilegnelsen av de samme strukturene i L3, og hvor stor rolle L2 spiller. I testingen ble det brukt en kombinasjon av muntlige oversettelsesoppgaver og grammatikkbedømmelse og -korrigeringsoppgaver. Dataene ble analysert i lys av følgende modeller. For andrespråkstilegnelse, ble the Failed Functional Features Hypothesis (Hawkins & Chan, 1997) og the Full Transfer Full Access (Schwartz & Sprouse, 1996; White, 2000, 2003) brukt. For tredjespråkstilegnelse, ble the Cumulative Enhancement Model (Flynn et al., 2004), the Linguistic Proximity Model (Westergaard et al., 2017, Westergaard, 2021), the L2 Status Factor Hypothesis (Hammarberg, 2001; Falk & Bardel, 2011) og the Typological Primacy Model (Rothman, 2011, 2013, 2015) anvendt. Resultatene viser en omfattende transfer av tema-rema-strukturen fra L1 (førstespråk) i informantenes bruk av norsk. Norskproduksjonen til informantene i begge gruppene blir stadig mer målspråkslik, men de viser likevel høy aksept også for setninger med kinesisk struktur, på tvers av ulike ferdighetsnivåer. Det tyder på et misforhold mellom kompetanse og performanse (jf. Chomsky, 1965), samt at reseptive og produktive ferdigheter ikke utvikler seg helt parallelt. Dataene tyder også på at det å ha lært en struktur i engelsk gjør det enklere å lære samme struktur i norsk, da produksjonen til innlærerne som kan L2 engelsk, er så å si målspråkslik allerede i begynnerfasen av tilegnelsen av L3 norsk. Imidlertid viser disse informantene, uavhengig av norsknivå, en høy aksept for ugrammatiske setninger med kinesisk struktur på nesten samme måte som de som ikke kan engelsk. Dette tyder på at L2 engelsk i liten grad hjelper dem med å avlære strukturen fra L1 kinesisk. I tillegg fant jeg at innlærere oftere godtar setninger med et ekstra sammenslått tema i norsk, noe som tilhører strukturen i deres L1. Jeg fant også at kinesiske innlærere, særlig med L2 engelsk, har en tendens til å overbruke det som et universelt pronomen, noe som tyder på en generalisering i utviklingen av L2-grammatikken.