Abstract
Denne oppgaven tar utgangspunkt i den økonomiske utviklingen til Venezuela og Norge fra 1960-tallet og frem til i dag. Begge disse landene er ressursrike på råvaren olje, og oljesektoren står for store deler av landenes respektive bruttonasjonalprodukt (BNP). Hovedspørsmålet reist i denne oppgaven er hva som fører til at ressursrike land, slik som Venezuela og Norge, enten blir veksttapere eller vekstvinnere. Det blir tatt utgangspunkt i modellen Mehlum et. al., (2006) presenterer i forskningsartikkelen Institutions and The Resource Curse. Den avhengige variabelen, vekst i BNP, består av følgende forklaringsvariabler; inntektsnivå, åpenhet, ressursrikdom, institusjonell kvalitet og investeringer. I tillegg inkluderer modellen et interaksjonsledd som fanger opp hvorvidt ressursoverflod er skadelig for økonomisk vekst først når institusjonene er svake. Formålet med denne oppgaven er å se på hva som har forårsaket ressursforbannelsen i Venezuela. Spørsmålet som besvares er i hvilken grad Venezuelas negative økonomiske vekst skyldes svake institusjoner. Norge er et av få land som scorer høyt på naturkapital og inntekt per innbygger. I denne oppgaven forsøker jeg å etablere hvorvidt hovedårsaken til den sprikende økonomiske veksten i Venezuela og Norge lar seg forklare av forskjeller i kvaliteten på institusjonene. Som følge av at institusjonene i Venezuela legger til rette for oljefavoriserte aktører vil økte oljeressurser presse samlet inntekt ned. I Norge er situasjonen derimot motsatt og oljen fungerer som en sterk driver for økonomisk vekst. Kvalitetsforskjellene på institusjonene, samt inntektsnivå og investeringer i de to landene ser ut til å være årsaken til den divergerende veksten i BNP. En konsekvens av krigen i Ukraina er økte oljepriser, og av enkel økonomisk teori burde økte priser på eksport til et land øke inntekten, men dette er ikke nødvendigvis tilfellet i Venezuela. På grunn av svake institusjoner vil en marginal økning i oljeprisen kunne gi Venezuela en ytterligere negativ vekst i BNP. I Norge øker derimot landets økonomiske vekst i takt med ressurstilgang. Spørsmålet som besvares i denne oppgaven er i tråd med hypotesen som bekreftes i Institutions and The Resource Curse – institusjonene i Venezuela er avgjørende for om landet klarer å eliminere ressursforbannelsen.