Abstract
Dette er en masteroppgave (kort type) skrevet ved Institutt for Informatikk,
Universitetet i Oslo.
Den handler om mobile brukeres behov for å kommunisere kontekst, tilstedeværelse og tilgjengelighet i mobile arbeidsgrupper. Dagens informasjonsteknologi gir oss muligheten til å være mer tilgjengelige for medarbeidere og dette fører til at det kan oppstå et behov for å styre sin egen tilgjengelighet når du vil på dine premisser.
For å kunne diskutere de sentrale begrepene kommunikasjon, tilstedeværelse, mobilitet og oppmerksomhet har jeg gjort en litteraturstudie som beskriver flere teorimodeller bak disse samt at jeg har gjennomført en empirisk undersøkelse av journalister og redaksjonsmedarbeidere i en stor norsk nettavis. Denne empiriske
undersøkelsen består av kvalitative intervju og deltagende observasjoner.
Mobile brukere skifter kontekst oftere enn mer stasjonære brukere gjør. De reiser mer fra lokasjon til lokasjon og deres infrastruktur endrer seg regelmessig. Derfor er behovet for å kommunisere sin kontekstuelle informasjon størst for de mobile brukerne.
Nye kommunikasjonsverktøy viser en tendens til å være mer personassosierte enn eldre metoder som brev og fast telefoni, som er mer stedsassosierte. Dette fenomenet kan føre til at behovet for å styre sin egen kontekstuell informasjon blir større jo flere personassosierte kommunikasjonsverktøy som blir tatt i bruk.
Den empiriske undersøkelsen viste også at to forskjellige kommunikasjonsverktøy med forskjellige egenskaper og bruksområder (IM og mobiltelefon) i sum gav bedriften et verktøy som ble brukt til en tredje oppgave, nemlig å kommunisere kontekst, tilstedeværelse og tilgjengelighet til medarbeidere før kommunikasjonen ble initiert.