Abstract
Formålet med denne oppgaven er å undersøke den statlige styringen av norsk barnevernsektor i perioden fra 1991 frem til 2021. Perioden markeres med opprettelsen av Barne- og familiedepartementet og følger departementet gjennom en rekke radikale utviklinger i samfunns-, reform- og politikkendringer frem til nåtiden. Studiets fremgangsmåte tar utgangspunkt i en todelt tilnærming; Først en utforsking og dyperegående analyse av hvordan norsk barnevernssektor har vært gjenstand for statlig styring, veiledet av Christopher Hood og Helen Margetts’ NATO-taksonomi som deler inn statens tilgjengelige policyverktøy i fire generiske ressurser, en studie som gjennomgår lov- og budsjettproposisjoner og andre sentrale dokumenter for å beskrive og klassifisere utviklingen i bruken av policyverktøy gjennom undersøkelsesperioden. Sekundært blir funnene fra den foregående analysen anvendt som empirisk grunnlag i en historisk institusjonalistisk analyse av den samme perioden, intervjuer med representanter fra sentraladministrasjonen gjennomføres med det siktemålet å forklare utviklingen sett i lys av teorier fra historisk institusjonalisme som igjen suppleres med funnene fra det første analysen av policyverktøyer. Studien finner en rekke tilfeller av aktørers innflytelse over retningene det brede barnevernsfeltet har tatt de siste tretti år. Samtidig har politisk interesse, spesielt de siste ti årene, muliggjort større grad av endringsarbeid i sektoren. Dette har ført til at sektorens utvikling de siste ca. 10 årene skiller seg ut. De relevante aktørene har vært sentrale i å forme politiske prosesser gjennom å anvende inkrementelle endringsprosesser for å styre feltet i de retningen de mente var best for feltet, dette har ført til at sektoren gradvis har endret karakter de siste ti årene. Blant annet har der vært en anerkjennelse av kommunesektorens viktige posisjon som tjenesteleverandør på barnevernsfeltet. Samtidig med anerkjennelsen av kommunenes verdi har også arbeidet med å styrke kommunesektorens handlingskapasitet vært et sentralt utviklingstrekk spesielt de siste ti årene.