| dc.description.abstract | Hva avgjør om du tør å komme med ideene du brenner inne med? Hva skal til for at du våger å stille det dumme spørsmålet i et møte? Disse spørsmålene stilles av akademikere verden over. Et populært svar er: psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet handler om at man skal slippe å ta på seg en maske når man drar på jobb. Dette vekket nysgjerrigheten min knyttet til hvilken plass rollen spiller i møte med spørsmål om utfoldelse. Med fenomenet psykologisk trygghet, og teorier om roller og rammer gikk jeg i gang og undersøkte følgende problemstilling i en kvalitativ undersøkelse: Hvilke forhold kan påvirke individets opplevde mulighet til å utfolde seg i sine arbeidssituasjoner? Jeg fant at individers opplevde mulighet til å utfolde seg i sine arbeidssituasjoner påvirkes av følgende fire forhold: (1) Psykologisk trygghet er avgjørende fordi det senker eller fjerner den mellommenneskelige risikoen, som fører til at informantene ikke er redde for å bli dømt, og dermed opplever stor mulighet for å utfolde seg. Utfoldelsen er her forankret i en gruppes felles opplevelse av trygghet. (2) Utfoldelse forankret i informantenes individuelle mestring i rolle, handler om to forhold. Først at trening og erfaring utruster informantene slik at de opplever å kunne tilfredsstille ytre krav og forventninger som igjen senker mellommenneskelig risiko. For det andre handler det om at erfaring av å gjentatte ganger ha opplevd ubehag ved høy mellommenneskelig risiko, herder informantene til fremtidige lignende situasjoner. Personlig mestring kan gi overskudd av trygghet til å ta risiko på vegne av gruppen, noe som fremmer utfoldelse. (3) Roller beskytter gjennom å fungere som et skjold mellom Selvet og sosial interaksjon. Slik fungerer rollen på den ene siden som en ressursrolle med de verktøyene individet trenger for å utføre sin jobb, eller på den andre siden som en skyggerolle, hvor individet blir beskyttet, men det personlige engasjementet trekkes tilbake og skjules. I tillegg fant jeg at rollen gir berettigelse gjennom posisjon og klarhet ved definerte rollebeskrivelser som skaper forutsigbarhet og trygghet. (4) Overordnet er rammer en viktig del av å fremme opplevd mulighet til utfoldelse. Diskusjonen tar for seg tematikken ved å se på to ulike sidene av den samme mynten; rammer og roller. Først tar jeg for meg en diskusjon av hvordan man må forholde seg til et trygghetsparadoks når man skal ramme inn arbeidssituasjoner for å fremme utfoldelse. Det å lukke igjen; gjennom definerte roller genererer én type trygghet, mens det å åpne opp; ved autonomi og flat struktur skaper en annen type trygghet. Du velger det ene på bekostning av det andre. Deretter går jeg over til rolle-siden av mynten og diskuterer individets tilnærming til den sosiale interaksjonen: Hvilke konsekvenser får det for individets opplevde mulighet til å utfolde seg hvorvidt individet tar en reaktiv vs. proaktiv tilnærming? Til slutt tar jeg for meg autentisitetsparadokset i samtalen rundt det å ta på masker og tre inn i roller som kan kjennes ubehagelige. Her diskuterer jeg om det er det å ta maskene av eller å ta maskene på, som i størst grad fremmer individets opplevde mulighet til å utfolde seg. | nob |