Abstract
Denne forskningsrapporten bygger på intervjuer med lokale tillitsvalgte og fotfolk i arbeiderbevegelsen. Tema var deres liv som ”arbeideraktivister” i tiden fra industrisamfunnets gjennombrudd etter 1905 og fram til 1970-tallet. Intervjuene ble gjennomført på slutten av 1970-tallet. I prosjektet, som intervjuene er en del av, ble arbei-derbevegelsens historie i Odda, Rjukan og Fredrikstad kartlagt ved hjelp av skriftlig materiale: Bøker, organisasjonsberetninger, aviser, tilgjengelig korrespondanse og statistikk. Denne informasjonen ble så supplert med "muntlig historie". Vi hadde kontakt med et 80-talls personer, alle med bakgrunn fra arbeiderbevegelsen. Disse utgjorde ikke noe "representativt utvalg” – de skulle hjelpe oss med å forstå. De aller fleste hadde en bakgrunn fra arbeidermiljøene, fra arbeidsplassen, arbeiderboligene, kooperasjonen, fagbevegelsen og partiene. De var sosialdemokrater, kommunister og sosialister. I rapporten vil vi tegne et portrett av arbeiderbevegelsens grasrotaktivister. Vi tror fortellingene fra disse stedene er typiske. Selvfølgelig ikke når det gjelder de konkrete episodene – det er ingen fiskere eller jordbruksarbeidere som forteller sine historier her. Men de arbeideraktivistene som kommer til orde, kan likevel være typiske i sine opplevelser av en epoke i norsk historie – av opprøret, organisasjonsbyggingen og livet i bevegelsen.