Abstract
Denne masteroppgaven undersøker hva skandinavisk forskning sier om sammenhengen mellom nabolag og kriminalitet, og i hvilken grad denne forskningen synes å bidra til å påvirke valg av tiltak gjennom Oslo kommunes områdesatsninger. Eksisterende forskning på nabolagseffekter viser seg å være sprikende, både i internasjonal og i skandinavisk kontekst. Noen forskere har funnet at nabolaget sannsynligvis ikke har noen effekt når det gjelder omfanget av ungdommer som begynner med kriminell aktivitet, mens andre har funnet at det sannsynligvis er en sammenheng, og at man påvirkes av nabolaget man bor i på en slik måte at det er større sjanse for å bli «kriminell». Oppgaven løses gjennom først å søke etter forskningen som foreligger på området, noe som ble gjort med en systematisk tilnærming. Artiklene som passet innenfor rammen av inklusjons- og eksklusjonskriterier ble analysert med utgangspunkt i oppgavens første sett av forskningsspørsmål. Her ble det funnet ulike mekanismer som kan forklare en sammenheng mellom nabolag og kriminalitet, men også her var funnene i sprikende retning. Deretter ble dokumenter fra områdeløft Furuset og områdeløft Tøyen analysert, for å undersøke hvilke perspektiver på nabolagseffekter og ungdomskriminalitet som lå til grunn for disse. Begge områdeløftene bygger på erfaringer fra den tidligere Groruddalsatsingen, og derfor analyseres også dette dokumentet for å svare på oppgavens forskningsspørsmål. Oslo kommunes områdeløft er, ifølge dokumentene som er blitt analysert, ikke basert på noen kobling mellom nabolag og kriminalitet, ei heller et eksplisitt blikk på ungdomskriminalitet. Oppgavens konklusjon er derfor at det trengs mer forskning på sammenhengen mellom nabolag og kriminalitet, og at denne forskningen bør baseres på noe av den dataen som finnes fra før. Det oppfordres til effektstudier av dagens og fremtidens tiltak, som gjerne kan baseres på noe av forskningen som allerede foreligger.