Abstract
Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et eksternt kompetansehevingstilbud for skoler i arbeidet med å skape inkluderende et fellesskap og skolemiljø. Hensikten med studien er å skaffe innsikt i hvordan et utvalg lærere opplever implementeringen av Dembra i skolens praksis, både gjennom et helhetlig skoleperspektiv og inn i samfunnsfagundervisningen. Studien undersøker i tillegg eksterne aktørers potensielle bidrag inn i tiden der fagfornyelsen og nye læreplaner er i ferd med å integreres i skolen. Studien benytter et kvalitativt forskningsdesign som er opptatt av lærerperspektivet på implementeringsprosessen gjennom bruk av interaktiv observasjon og semi-strukturerte intervjuer av 3 samfunnsfaglærere ved Dembra-skoler på Vestlandet. Analysen av datamaterialet løfter fram betydningen av tidligere erfaringer med Raftostiftelsen som viktig funn. Allikevel viser det seg utfordrende å måle effekten av slike erfaringer da disse kan kobles opp mot førsteordensendringer. Et annet funn er at lærerne som har tatt en større og mer delaktig del i prosessen også i større grad opplever personlig eierskap til Dembra-prosjektet. Diskusjonen drøfter hvordan dette kan være påvirket av tidligere erfaringer med Raftostiftelsen, men også hvordan terskelen for eierskap kan diskuteres i lys av TCSR- modellen og tidsfaktoren i skolen. Videre blir aspekter ved motivasjon til endringsarbeid diskutert opp mot tilgang til ressurser, fagfelle- og lærerstøtte og moralsk formål knyttet til fagfornyelsen. Et annet sentralt funn var lærernes ønske og behov for pedagogiske verktøy til arbeidet med språkbruk og kontroversielle temaer som står i fare for å framprovosere ubehag i undervisning. Bruken av Dembra i samfunnsfagundervisningen blir diskutert med utgangspunkt i Røthings (2019) «ubehagets pedagogikk», der ubehag anses som mulig ressurs heller enn begrensning. Studien kommer dermed fram til at det ligger stort potensiale i Dembra som eksternt tilbud, men at terskelen for eierskap står igjen som mulig begrensning knyttet til helhetlig implementering.