Samfunnsfaget skal gi elever erfaring og stimulere et aktivt medborgerskap og demokratisk deltagelse. Hva som ligger i begrepet ”aktivt medborgerskap” er ikke eksplisitt og er derfor vanskelig å få grep om. Oppgaven utforsker ...

Gruppearbeid er en av flere undervisningsmetoder lærere kan benytte seg i undervisningen, og anses som en hensiktsmessig metode å benytte seg av i samfunnsfaget (Koritzinsky 2012). Det er en elevsentrert metode som ...

Demokratisk beredskap er en helhetlig kompetanse som handler om ulike aspekter ved demokrati, politikk og samfunnsspørsmål. Demokratisk beredskap er nært beslektet med mange av målene i norsk læreplanverk, og er delt inn ...

Demokratisk beredskap er en helhetlig kompetanse som handler om ulike aspekter ved demokrati, politikk og samfunnsspørsmål. Demokratisk beredskap er nært beslektet med mange av målene i norsk læreplanverk, og er delt inn ...

Bruken av terrorhendelser i samfunnsfagundervisningen utgjør studiens tema, og de sekvensielle terrorhandlingene 22. juli 2011 i Regjeringskvartalet og på Utøya utgjør casen studien vil fokusere på. Studiens problemstilling ...

Bærekraftig utvikling er ett av tre temaer som Kunnskapsdepartementet (2016) vil fokusere på fremover. Denne oppgaven har benyttet diskursteorien til Laclau og Mouffe og dets analyseverktøy for å undersøke problemstillingen: ...

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk undersøker hvordan lærere bruker læreboka og andre læremidler i klasserommet, og hvordan de begrunner deres læremiddelpraksis. Bruk av læremidler er et relevant tema i skolen som ...

Sosialisering til medborgerskap er en viktig del av skolens samfunnsmandat, og et nøkkelelement i samfunnsfagets begrunnelse. Medborgerskapsundervisning har vært fremhevet som sentralt for blant annet samfunnsengasjement, ...

Vår studie undersøker hvordan elever skaper og ytrer meninger i skriftlig drøfting i samfunnsfag. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan uttrykker elever meninger gjennom skriftlig drøfting i samfunnsfag? Formålet ...

Alle skoler i Norge, både offentlige og private, har som oppgave å styrke demokratiet og gjennom opplæringen forberede elevene på demokratisk deltakelse. Hvordan demokratiopplæringen foregår i praksis, vil i stor grad ha ...

Revisjon av Kunnskapsløftet har gitt utforskende arbeidsmetoder en sentral plass i samfunnsfag. Hovedområdet Utforskaren i samfunnsfaglæreplanen, nye valgfag, og forslaget om utforskning som fagovergripende kompetanse har ...

Menneskerettigheter er et viktig tema i samfunnsfag, både som en grunnleggende verdi for opplæringen, og som et eget undervisningsemne. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hvordan fremstilles ...

Formålet med denne samfunnsfagsdidaktiske oppgaven har vært å undersøke hvordan spenningen mellom kritikk og legitimering manifesterer seg i samfunnsfaget på læreplan- og læreboknivå. I et forsøk på å understreke behovet ...

Utgangspunktet for denne oppgaven var å kartlegge, utforske og forstå mønstre av muntlig deltagelse i klasserommet, og diskutere tendensene i sammenheng med samfunnsfagets demokratiopplæring. Teorikapittelet har en tredelt ...

Denne masteroppgaven handler om elevers tolkningsverden i samfunnsfag. Den utforsker en gruppe yrkesfagelevers oppfatninger av samfunnsfag og av seg selv, som etableres gjennom deltakelsen i deres samfunnsfagklasserom. ...

Vår studie undersøker hvordan elever skaper og ytrer meninger i skriftlig drøfting i samfunnsfag. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan uttrykker elever meninger gjennom skriftlig drøfting i samfunnsfag? Formålet ...

Drøfting er en sentral ferdighet i samfunnsfaget, både som uttrykksmåte og i tilknytning til vurderingssituasjoner, likevel er det en allmenn oppfattelse av at drøfting er forvirrende og utydelig. Formålet med denne studien ...

Kulturell kompetanse er nødvendig i et samfunn hvor kulturell kompleksitet stadig øker. Oppgaven har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hva menes med kulturell kompetanse i styringsdokumenter for samfunnsfagene ...

Integrering av minoritetsspråklige er et sentralt mål i et flerkulturelt samfunn, og skolen regnes som en viktig integreringsarena. Læreplanen i samfunnsfag inneholder flere kompetansemål som kan knyttes opp mot integrering, ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke læreres vurderingspraksiser av muntlige framføringer i samfunnsfag. Utgangspunktet for oppgaven ligger i Vurderingsforskriftens føringer om en formativ vurderingspraksis. ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i to lærerkollegium som har en ustrukturert samtale om samfunnsfagundervisning i fokusgruppeintervjuer. Ved hjelp av transkribert materiale av fokusgruppene har jeg kategorisert, og kodet ...

Tema for oppgaven er «Samfunnsfag og ekstremisme», hvor studien undersøker hvordan utvalgte samfunnsfaglærere hevder at samfunnsfagundervisningen kan bidra til å forebygge ekstremisme. Studiens hensikt er å bidra til ny ...

Temaet for avhandlingen er plenumssamtalen i samfunnsfag. Problemstillingen som belyses er: Hvordan begrunner en samfunnsfagslærer sin bruk av plenumssamtaler, og hvilke erfaringer har elever med denne undervisningsformen? ...

I denne kvalitative studien undersøkes samfunnsfaglærerens veiledningspraksis. Problemstillingen er: hvordan veileder læreren elevene i arbeid med problembaserte oppgaver om menneskerettigheter i Politikk og menneskerettigheter? ...

Masteroppgaven er en studie basert på intervjuer med seks samfunnsfagslærere i videregående skole. Lærerne forteller både om egen forståelse av elevmedvirkning som intensjon og prinsipp, og om sin praktiske gjennomføring ...

Nyheter har en sentral plass i dagens informasjonssamfunn, og mediene har en økende rolle i sosialiseringen av barn og unge. Samtidig integreres nyheter som en naturlig del av skolehverdagen, og nyheter brukes ofte for å ...

Nyheter har en sentral plass i dagens informasjonssamfunn, og mediene har en økende rolle i sosialiseringen av barn og unge. Samtidig integreres nyheter som en naturlig del av skolehverdagen, og nyheter brukes ofte for å ...

Temaet for avhandlingen er plenumssamtalen i samfunnsfag. Problemstillingen som belyses er: Hvordan begrunner en samfunnsfagslærer sin bruk av plenumssamtaler, og hvilke erfaringer har elever med denne undervisningsformen? ...

Læreboka er den viktigste teksten elevene møter på i skolen, og samtidig som digitale ressurser har gjort sitt inntog i den norske skole, viser forskning at læreboka fortsatt er dominerende i undervisningssammenheng. ...

Dette masterprosjektet i samfunnsfagdidaktikk følger en success case-tilnærming (Brinkerhoff, 2003) for å analysere samfunnsfaglæreres møter med elevmedvirkningsarbeid. Gjennom intervjuer med samfunnsfaglærere på tre ...

Opplæring til demokratisk medborgerskap er en viktig del av skolens samfunnsoppdrag og samfunnsfagenes begrunnelse. Denne samfunnsfagdidaktiske oppgaven tematiserer hvordan samfunnsfaglærere uttrykker seg om sine ...

Temaet for denne oppgaven er bruk av dataspill i samfunnsfagundervisning. Problemstillingen lyder som følger: «Hva tenker samfunnsfaglærere som har brukt dataspill i sin undervisning om bruk av dataspill i samfunnsfagundervisning ...

Sammendrag En ambisjon i Kunnskapsløftet var å lage klare føringer for det viktigste innholdet i fagene, og synliggjøre hva som er sentrale kunnskaper og ferdigheter. Det resulterte blant annet i en innføring av kompetansemål, ...

Denne masteroppgaven handler om temaene demokratisk deltakelse og kritisk tenkning i et utvalg av læreplaner og et utvalg av lærebøker for samfunnsfag for studieforberedende (vg1) og yrkesfaglige (vg2) utdanningsprogrammer. ...

Denne oppgaven er en kvalitativ videreføring av ICCS-undersøkelsen for Norge (2011) som tar for seg demokratiske holdninger blant elever på ungdomstrinnet. Hensikten med denne oppgaven er å gå i dybden på enkelte av elevenes ...

I denne samfunnsfagsdidaktiske oppgåva tematiserer eg korleis samfunnsfagslærarar snakkar om det nye hovudområdet Utforskaren i faget. Det nye hovudområdet set fokus på arbeide med samfunnsvitskapleg metode og søker å gjere ...

Denne avhandlingen omhandler læreres kunnskaper i to didaktiske fag. Problemstillingen i denne avhandlingen er: I hvilken grad kan Ball, Thames & Phelps (2008) sine kunnskapskategorier brukes som analyseverktøy for leselister ...

Digitale ferdigheiter vert i læreplanen Kunnskapsløftet 2006 definert som ei grunnleggjande ferdigheit. For at elevane skal utvikla digitale ferdigheiter og digital kompetanse, må også læraren ha denne kompetansen. Men kan ...

Oppgavens overordnede problemstilling lyder: Hvordan oppfatter samfunnsfaglærere fagets kunnskapsinnhold og mulighetene for å yrkesrette faget? Oppgavens formål er å undersøke om fellesfaget samfunnsfag klarer å balansere ...

Skolen har en helt sentral plass i den demokratiske dannelsen og opplæringen, noe som særlig kommer til utrykk i dannelsesdokumenter som læreplanen. Den norske læreplanen uttrykker klare ambisjoner og mål om hva ...

Denne avhandlingen omhandler læreres kunnskaper i to didaktiske fag. Problemstillingen i denne avhandlingen er: I hvilken grad kan Ball, Thames & Phelps (2008) sine kunnskapskategorier brukes som analyseverktøy for leselister ...

Denne oppgaven tar for seg elevers opplevelse av skjønnlitteratur som kilde i samfunnsfag. Studien undersøker skjønnlitteraturens potensial som supplement til andre kilder, og hvordan skjønnlitteraturen i samfunnsfag kan ...

Tema for oppgaven er “skjønnlitteraturens muligheter”, hvor læreres begrunnelser for og erfaringer med bruk av skjønnlitteratur som kilde til å oppleve, bearbeide og samle inn lærestoff i samfunnsfag blir undersøkt. ...

Denne oppgavens tema er samfunnsfaglærerens muligheter til å regulere PC-bruken i undervisningssituasjonen. Hovedproblemstillingen for oppgaven er hva gjør samfunnsfaglæreren for å hindre ikke-faglig bruk av PC-en? I vårt ...

Temaet for denne avhandlingen er den deliberative samtalens mulighet i det dialogiske møtet mellom lærer og elev. Deliberasjon kan i korte trekk defineres som en prosess hvor ulike sider av en sak stilles mot hverandre og ...

Den overordnede problemstillingen for denne masteroppgaven er: ”Hvordan forholder fire lærere seg til Wikipedia som kilde i samfunnsfag?” Wikipedia regnes som en relevant læringsressurs i samfunnsfag av mange elever: ...

Tema for denne oppgaven er rasisme i skolen. Oppgaven vil kartlegge hvilke tiltak ungdomsskoler iverksetter for å motarbeide rasistiske holdninger. Studien skal belyse følgende problemstilling: Hvordan arbeides det for å ...

Tema for denne studien er tilpasset opplæring i Samfunnsfag for Vg1/Vg2. Eksisterende forskning har i stor grad konkludert med at tilpasset opplæring er for dårlig i dagens skole, men hvordan er dette i Samfunnsfag? Studien ...

Denne oppgaven undersøker deltakelse i demokratiske aktiviteter i sivilsamfunnet blant norske ungdomsskoleelever. Ifølge liberal-demokratisk teori kan demokratisk deltakelse i sivilsamfunnet i og utenfor skolen ha positiv ...

En av de største nyvinningene i læreplanverket LK06 var de grunnleggende ferdighetene. Ved å legge disse fem ferdighetene til grunn for formuleringen av kompetansemålene i samtlige fag i grunnutdanningen, ble disse bærende ...

Studien undersøker samfunnsfagslæreres vurderingspraksis i den videregående skole, hvor problemstillingen lyder som følger: Hva legger lærere vekt på når de vurderer faglig dyktighet i skriftlige oppgaveløsninger i ...

Denne oppgaven tar for seg faget samfunnskunnskap for voksne innvandrere og undersøker problemstillingen: «Hvilke ideer kan identifiseres i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og gjør vekten som blir lagt på bestemte ...

Frafall i videregående opplæring er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor og konsekvensene er store for individ, grupper og nasjonen som helhet. Selv om statistikkene som publiseres er noe ulike, ...

Tema for denne studien er valg av programfag på studiespesialiserende program i den videregående skolen. Studien skal belyse følgende problemstilling: Er elevenes valgprosess, med tanke på valg av programfag i den videregående ...

Tema for oppgaven er 22. juli i samfunnsfagundervisningen i videregående skole, hvor læreres bruk av 22. juli, og hvordan de begrunner denne bruken blir undersøkt. Behandling av 11. september i samfunnsfagundervisningen i ...

Diskusjonen har et stort læringspotensial, og blir hyppig benyttet som undervisningsmetode av samfunnsfaglærere. Diskusjonen har også en sentral plass i læreplanene i samfunnsfag. Derfor er diskusjonen som undervisningsmetode ...

Læreplanen stadfester at formålet med samfunnsfaget er ”å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltaking”. ...

Egen erfaring fra undervisning av voksne innvandrere ga meg interesse for dette området til masteroppgaven. Samfunnskunnskap for voksne innvandrere er et viktig område av integreringspolitikken, og jeg var interessert i å ...

På hvilken måte kan sosioøkonomisk status ses i sammenheng med elevenes prestasjoner i samfunnsfag, og kunnskap og engasjement for politikk og samfunn? Dette spørsmålet danner i hovedsak grunnlaget for fremstillingen. Ved ...

Yrkesorienteringen har eksistert siden starten av 1900-tallet. I 1950-årene ble yrkesorienteringen en del av skolens virksomhet i Norge. Økt spesialisering i arbeidslivet og på utdanningsfeltet gjør at elevens valgprosess ...

Problemstilling for denne avhandlingen er som følger: Fremmer opplæringen i den videregående skolen elevenes utvikling av demokratisk kompetanse? Teori Demokratiopplæringen er en del av skolenes brede samfunnsmandat, og ...

Samfunnsfaglæreren har makt over elevene. Ved å bestemme innhold og undervisningsmetoder, legger læreren føringer for elevenes ferdighetsutvikling. Vi ønsker i denne oppgaven å sammenligne samfunnsfaglæreren med næringslivsledere ...

Problemområde, teori og problemstillinger: Utformingen av det teoretiske rammeverket redegjør for den demokratiske dannelse i lys av ulike demokratimodeller og kommer gjennom etisk-logiske drøftninger fram til at Habermas ...

”Det viktigste målet med all undervisning må være at elevene skal kunne klare seg utenfor klasserommet”, sier Harald Frode Skram. For å delta i kunnskapssamfunnet må elevene kunne innhente informasjon og omgjøre den til ...

Temaet for denne oppgaven er bruken av samfunnsfaglige begreper i undervisningen i samfunnskunnskap. Problemstillingen er som følger: ” Hvordan introduserer læreren i programfaget Politikk og menneskerettigheter sentrale ...

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk, skrevet høsten 2010, tar for seg hvorvidt det ligger en sosialiserende funksjon i samfunnsfaget. Forskningsspørsmålet jeg forholder meg til er “Kan deltakelse i samfunnsfaget ...

De siste tiårenes utviklingstendenser i forhold til globaliseringen utvider nasjonale grenser, og nasjonale beslutninger og myndighet overføres til overnasjonale organer, eller reguleres gjennom internasjonale avtaler. ...

Denne oppgaven handler om dialog som undervisningsmetode i samfunnsfagene. Jeg valgte dette temaet blant annet fordi jeg i egen erfaring som lærer og elev har opplevd den reelle lærer – elev dialogen, som beskrevet i teori, ...

Sammendrag Problemstilling Problemstillingen min er følgende: Hvordan blir emnet ”kultur” fremstilt i 3 forskjellige lærebøker utgitt etter læreplan i forbindelse med Kunnskapsløftet? Sammenligningen skal gjennomføres ved ...

Opplæring til demokratisk deltakelse er et viktig punkt i norske læreplaner. Dette er også en sentral begrunnelse for etableringen av ungdomsråd. Derfor er det didaktisk relevant å studere disse rådenes bidrag i så måte. ...

Den norske skole er i stadig forandring og den ene reformen avløser den andre og mediebildet er daglig preget av debatter angående den norske skole og utdanningssystemet. Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 og målet ...

Problemområde/Problemstilling: Temaet for oppgaven er hvordan utopier påvirker samfunnsutviklingen gjennom utdanningsreformer og læreplaner. LK06 er en slik utdanningsreform og jeg vil analysere LK06 i lys av dens utopiske ...

Masteroppgaven handler om elevers begrepsforståelse og skriving i fag under åpen bok-betingelser. Analysematerialet er elevbesvarelser samlet inn i en 2. klasse på videregående skole som har valgt fordypning i programfaget ...

Problemstilling Jeg har arbeidet ut i fra følgende problemstilling: ”Vil en implementering av Vurdering for Læring, som vurderingspraksis i samfunnsfag, være en måte å ivareta intensjonene om å danne elevene?” Bakgrunnen ...

Problemområde/problemstilling Dannelse i senmoderniteten: Hvilken forståelse har lærere i videregående skole av begrepet dannelse, og hvilke utfordringer møter de i forhold til dannelse i skolen i dag. Temaet er valgt på ...

Problemstilling: Problemstillingen som er utgangspunktet for arbeidet med denne oppgaven har vært som følger: Hva tenker norske samfunnsfaglærere i den videregående skole om å undervise i nasjonal identitet og å utvikle ...

Oppgavens problemstilling lyder som følger: ”Hvordan kommer innhold, funksjon og form til uttrykk i ulike lærebøker om internasjonal politikk?” I faget Samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk for den ...

PROBLEMSTILLING MiniTinget er et virtuelt rollespill for elever i videregående skole. Ved å ta utgangspunkt i fire politiske saker skal rollespillet først og fremst gi elevene innsikt i hvordan saker blir behandlet på ...

Hovedmålet med oppgaven er å utvikle en standardisert og relativt enkel modell for å vurdere og velge lærebøker i samfunnsfag. Utgangspunktet er lærerens dilemma; Hvordan skal jeg vurdere og velge ut lærebøker? Hva skal ...

PROBLEMSTILLING Problemstillingen i arbeidet med denne oppgaven har vært følgende: Hvilke signaler opplever elever med innvandrerbakgrunn at skolens sender, særlig via samfunnsfaget, om verdien av tilknytning til opphavskultur ...