Original version
Norsk Antropologisk Tidsskrift. 2020, 31 (01-02), 63-75, DOI: https://doi.org/10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-06
Abstract
Marianne Gullestad skriver i Kultur og hverdagsliv (2000) at «hjemmet og intimsfæren er blitt kilde for dypere mening, og er derfor, i en viss sekularisert forstand, blitt gjort til noe hellig» (2000, 5). Det har Filadelfiakirken, Norges største pinsemenighet, skjønt verdien av. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan Filadelfiakirken bevisst og ubevisst benytter seg av hjemmet, både i selvforståelse og selvpromotering. Ved å ta i bruk, videreutvikle og bygge opp under hjem som et sentralt religiøst symbol, er det lettere for kirka å kommunisere hva slags trosfellesskap de er og ønsker å være. Gjennom et solid verdigrunnlag, visjonsstyring og estetikk søker Filadelfiakirken å fremme det hjemlige. Samtidig blir det eksplisitt kristne, som i en norsk sekulær offentlighet potensielt er utfordrende og forskjellsskapende, nedtonet. Tanken er at det skal gjøre kirka både tilgjengelig og relevant.