Abstract
Denne samfunnsfagdidaktiske-masteroppgaven er tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjektet Mi Lenga, som utforsker flerspråklighet i skolefag. Vi har ønsket å få innsikt i hvordan flerspråklige elever arbeider med begreper i samfunnsfag, for å kunne utvikle arbeidsmetoder, som inkluderer deres fulle språklige repertoar. Mi lenga har muliggjort at vi kunne koble flerspråklighet til vårt fagfelt, samfunnsfag. Vi har derfor undersøkt hvordan vi kan styrke begrepslæring i samfunnsfag ved å ha et ressurs syn på flerspråklighet. Oppgaven er todelt og består av to delstudier. Delstudie en som har et elevfokus utforsker forskningsspørsmålet: Hvordan trekker et utvalg elever veksler på sitt flerspråklige repertoar når de lærer begreper i samfunnsfag, og hvilke holdninger har de til bruk av egen flerspråklighet i undervisningen? Forskningen bygger på et kvalitativt design gjennom forskergenererte aktiviteter med deltakere, og avsluttende semistrukturerte intervjuer. Delstudie to undersøker forskningsspørsmålet: Hvordan reflekterer et utvalg flerspråklige lærere omkring bruken av elevenes flerspråklighet, som et utgangspunkt for begrepslæring i samfunnsfag? Datainnsamlingen i del to bygger på fokusgruppeintervjuer med to grupper av lærere, flerspråklige ressurslærere og flerspråklige samfunnsfagslærere. Intervjuene bygger på delstudie en og muliggjør diskusjoner rundt utsagn fra elevene. Intervjuguiden vi utarbeidet var styrende i vår analyse. Vi stilte spørsmål knyttet til tre kategorier, forståelse av flerspråklighet, holdninger til bruk av flere språk i undervisningen og arbeidsmåter. Vi gjennomførte en meningsfortetting, der vi kategoriserte materialet fra intervjuene med utgangspunkt i de nevnte kategoriene. Vi har drøftet så funnene våre i lys av det teoretiske grunnlaget vårt. Vi har funnet ut at elevenes holdninger til flerspråklighet varierer, basert i deres egen livsverden, for eksempel vil faktoren om de er født i Norge eller om de er nyankomne være av betydning. Elevene uttrykker ulike arbeidsmåter der de bruker transspråklige arbeidsmetoder, alt fra å samarbeide med medelever som også er flerspråklige, til å bruke oversettelsesverktøy. I delsudie to har vi fått innsikt i ulike måter på hvordan flerspråklige elever kan jobbe med begreper i samfunnsfag. Det er blant annet viktig å knytte det til elevenes erfaringer og til deres forkunnskaper.
This master’s thesis in social studies didactics is connected to the research and development project Mi Lenga, which explores multilingualism in school subjects. We wanted to gain insight into how multilingual students work with concepts in social so that we can develop working methods that include their full linguistic repertoire. By connecting multilingualism to the field of social studies, Mi Lenga allowed us to investigate how we could strengthen concept learning in the social sciences by viewing multilingualism as a resource. The thesis is divided into two parts and consists of two sub-studies. Focusing on the students, sub- study one investigated the following research question: How does a sample of students draw on their multilingual repertoire when they learn concepts in social studies, and what attitudes do they have towards the use of their own multilingualism in class? The research was based on a qualitative design through researcher-generated activities and semi-structured interviews with four participants from Albanian and Turkish language backgrounds. Sub-study two examined the research question: How does a selection of multilingual teachers reflect on the use of students’ multilingualism as a starting point for concept learning in social studies? The data collection in sub-study two was based on focus group interviews with two groups: multilingual resource teachers and multilingual social studies teachers. The interviews included student statements from sub-study one. The interview guides we prepared shaped our analysis. We asked questions related to three categories: 1) understanding of multilingualism, 2) attitudes towards the use of multiple languages in teaching, and 3) working methods. We conducted a densification of opinions, where we categorized the material from the interviews based on the mentioned categories. We then discussed our findings in light of our theoretical basis. We found that students’ attitudes to multilingualism varied based on their own experience; for example, whether they were born in Norway or were newcomers seemed important. Students expressed different ways of working with translingual working methods, ranging from collaborating with fellow students who were also multilingual to using translation tools. In sub-study two, the multilingual teachers explained how to help students with a multilingual background understand different concepts in social studies. Along with other suggestions, the teachers expressed the importance of linking concepts to the students’ experiences and prior knowledge.