Original version
Teologisk Tidsskrift. 2020, 9 (02), 7-21, DOI: https://doi.org//10.18261/issn.1893-0271-2020-02-02
Abstract
Generelt er det færre som tek del i gudstenester. Dei seinaste åra har nedgangen vore markert. Men nokre stader går utviklinga i motsett lei. I Den norske kyrkja er det kyrkjelydar med auka oppslutnad om gudstenestene. Denne artikkelen undersøkjer fire kyrkjelydar med aukande gudstenestesøking. Kva kjenneteiknar desse kyrkjelydane – og kva er det mogleg å seie om deira ekklesiologiske profil? Artikkelen drøftar ulike kyrkjelydstypologiar opp mot empirisk materiale frå dei utvalde kyrkjelydane. Eit hovudfunn er at det i alle dei fire kyrkjelydane i større eller mindre grad finst tydelege drag av det eg har kalla ein folkekyrkjeleg profil. Den kyrkjesosiologiske litteraturen har hevda at særmerkt for denne kategorien er at det er få særlege kyrkjelege aktivitetar ut over det som er knytt til prestetenesta. Men dette høver ikkje på nokon av kyrkjelydane i utvalet. Tvert om er dei alle aktivitetskyrkjelydar med eit omfattande kyrkjelydsarbeid og mange aktivitetar. Artikkelens påstand er at fordi kyrkjelydar endrar seg, vil det òg krevje modifiserte kyrkjelydstypologiar.