Abstract
Sammendrag Bakgrunn All behandling med antikoagulantia bør gjøres etter individuell vurdering av hver enkelt pasient, særlig for den eldre pasientgruppen. Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) mottar mange henvendelser som omhandler dette. Warfarin har i mange år vært enerådende i Norge som peroralt antikoagulantium. Siden 2012 har bruken av direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) stadig økt, og i stor grad erstattet warfarin. Statens legemiddelverk (SLV) og RELIS ønsket økt kunnskap om denne nye legemiddelgruppen, spesielt på bivirkninger av DOAK. Helsepersonell ble oppfordret til å melde alle hendelser knyttet til mistenkte bivirkninger ved bruk av antikoagulantia, samt opplysninger om sykehistorie og annen legemiddelbruk i et eget tilleggsskjema. Hensikt Studere hvilke legemiddelrelaterte spørsmål helsepersonell har til RELIS i forbindelse med bruk av DOAK, og mer spesifikt se hva som er utfordringene ved bruk av DOAK hos eldre (≥ 65 år). Metode og materiale Datamaterialet er innhentet fra RELIS sin offentlige, nettbaserte elektroniske spørsmål- og svar database. Metoden er en retrospektiv dokumentanalyse av spørsmål og svar, såkalte kasus. Ved å finlese spørsmål og svar fra RELIS, kan man finne og tolke mønstrene i datamaterialet, klassifisere dem, tolke teksten og deretter forhåpentligvis besvare hensikten. Helsedirektoratets nasjonale råd om DOAK og de nasjonale behandlingsretningslinjene for antikoagulasjonsbehandling dannet en faglig basis. Det ble identifisert 606 kasus ved søk på DOAK i RELIS sin database. Alle kasus ble gjennomgått, og de 586 kasus som omhandlet DOAK ble videre kategorisert i Excel i henhold til RELIS sine forhåndssatte 15 kategorier. RELIS sin kategori for ”eldre” ble gjennomgått i detalj. I tillegg ble det laget tre egendefinerte kategorier. Resultater Av 586 kasus var det flest henvendelser om legemiddelinteraksjoner (N=320 henvendelser), bivirkninger (N=124 henvendelser), alternativ medisin (N=119 henvendelser), behandling (N=102 henvendelser) og legemiddelbytte (N=102 henvendelser). Det var 72 henvendelser som omhandlet eldre, hvor det var flest om legemiddelinteraksjoner (N=26), særlig for samtidig behandling med DOAK og antidepressiva (N=8), mens spørsmål om bivirkninger (N=17) omhandlet i 10 tilfeller DOAK. Henvendelser om legemiddelbytte (N=17 tilfeller) gjaldt hyppigst for bytte mellom warfarin og DOAK (N=14), hvor INR-måling (N=6) var en av årsakene. Spørsmål angående dosering (N=14) omhandlet i flest tilfeller reduksjon/økning av dose (N=9). For fire av fem henvendelser ble det vurdert slik at helsepersonell med rette søkte faglig vurdering fra RELIS. For en av fem kunne man funnet svar på problemstillingen på egen hånd, gitt at man hadde bedre kjennskap til nasjonale råd og behandlingsretningslinjene for antikoagulasjonsbehandling. Konklusjon Det er behov for oppdatering av Helsedirektoratets nasjonale råd om DOAK, samt mer detaljert informasjon i de nasjonale behandlingsretningslinjene for antikoagulasjonsbehandling om enkelte pasientsituasjoner som forekommer hyppig ved bruk av DOAK generelt og hos den eldre pasientgruppen spesielt. Dette vil kunne gjøre det enklere for helsepersonell å foreta en god og faglig vurdering om når og hvordan pasienter skal behandles med DOAK.