Abstract
Tema for oppgaven er «accusativus cum infinitivo» (AcI), ‘akkusativ med infinitiv’, ved norske og russiske verb, jf. Han så henne komme og Он попросил её прийти. Basert på litteratur er det registrert 19 norske AcI-verb, der sanseverb utgjør den viktigste gruppen ved siden av verb som be og la. Russiske verb som kan opptre med AcI, synes ikke å ha vært kartlagt som egen kategori tidligere. Ved hjelp av søk i det russiske nasjonalkorpus (RNC) og studier av litteratur er det identifisert 98 verb, totalt 174 verbformer (aspektformer), som kan opptre med denne konstruksjonen i russisk. Blant disse finner vi ikke sanseverb (som i norsk), men taleverb som uttrykker forespørsel (попросить, умолить), kausative (implikative) verb som вынудить og заставить og transitive «transportverb» som везти og слать. Inspirert av problemstillinger drøftet innen generativ grammatikk undersøkes videre hvilke underliggende strukturer (i form av «kontroll» og «løfting») som observeres ved de enkelte verbene i hvert av språkene. Undersøkelsen bekrefter den etablerte oppfatning at kontroll kjennetegner infinitivkonstruksjoner i russisk. Oppgaven viser imidlertid at spørsmålet om løfting blir diskutert blant russiske lingvister, og at taleverb (f.eks. попросить) kan sies å ha enkelte egenskaper som er forenlig med løfting. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om objektets rekkevidde (‘scope’, ‘сфера действия’) i setningen. Med utgangspunkt i de generelle kriteriene for kontroll og løfting foreslås at det også finnes andre verb i russisk som er tvetydige med hensyn til kontroll og løfting. Jeg foreslår at det høyfrekvente заставлять/заставить kan opptre både som kontrollverb med betydningen ‘tvinge’ og som løftingsverb med den kausative betydningen ‘få til å’, jf.: (1) Под пытками они хотят заставить его выдать военную тайну. (kontroll) (2) После месяца […] труда мы заставили мотор работать двадцать минут. (løfting) Den samme tvetydigheten observeres ved пустить/пускать. Med betydningen ‘tillate’ kan verbet være et kontrollverb, mens det med betydningen ‘la’ kan opptre som løftingsverb, jf.: (3) Бессонница злорадствовала, не пуская ночь вступить в свои права. (løfting) Basert på litteratur og egne observasjoner i korpus foreslår jeg at det ikke er vanntette skott mellom kontroll og løfting, og at enkelte AcI-verb er tvetydige med hensyn til dette skillet i så vel norsk som russisk.