Abstract
Bakgrunn: Intermediæravdelinger er et ekstra omsorgsnivå mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Pasientene ved disse avdelingene har ekstra behov for spesialisert behandling. Ett ekstra omsorgsnivå medfører utfordringer med hensyn på overføring av informasjon om pasientens legemiddelbruk. Hensikt: Hensikten var 1) å undersøke hvilken grad informasjon om legemidler følger pasientene til og fra de ulike omsorgsnivå ved opphold på en intermediæravdeling (IM) og ved korttidsplasser (KP) ved sykehjem, 2) undersøke omfang av legemiddelrelaterte problemer (LRP), med spesielt fokus på uhensiktsmessig legemiddelbruk ved KP og IM, og 3) om det er forskjell på pasientenes legemiddelbruk og LRP i intermediæravdeling sammenlignet med pasienter som har ordinære korttidsplasser. Metode: Pasienter ≥ 65 år, både lagt inn og utskrevet ved IM eller KP i innsamlingsperioden, ble inkludert. Informasjonsoverføring ble vurdert ut fra epikrisenes innhold om legemidler, epikrisekvalitet vurdert etter pasientsikkerhetsprogrammets evaluering av epikriser. Farmasøyt gjennomførte samstemming og systematiske legemiddelgjennomganger (LMG), avdekkete LRP og forslag til løsning ble diskutert i tverrfaglig team. Uhensiktsmessige legemidler, avdekket ved screeninglistene STOPP og NorGep, og ved systematiske LMG ble registrert. Resultater: Det ble inkludert 14 pasienter i IM-gruppen og 5 i KP-gruppen. Alle pasienter som kom fra sykehus hadde med epikrise, gjennomsnitt score på kvalitet i legemiddelavsnittet var 7,5 av 16 poeng. Epikrisene ved utskrivning fra IM/KP hadde en score på 8,6. Ved LMG ble det avdekket i snitt 3,9 LRP/pasient for IM-pasientene og 2,0 i KP-gruppen. IM-pasientene brukte i gjennomsnitt 9,5 legemidler, KP-pasientene 10. 14 % av identifiserte LRP i IM-gruppen var uhensiktsmessig legemiddelbruk, 0 % i KP. 92 % av identifiserte LRP ble tatt opp i tverrfaglig team, lege var enig i 80 % av forslag til tiltak, og iverksatte umiddelbare tiltak i 43 % av foreslåtte tiltak. Konklusjon: Epikrise ble sendt med til neste omsorgsledd, men kvaliteten på legemiddelavsnittet i epikrisen kunne forbedres. Pasientmaterialet var lite, men resultatene tyder på at IM-pasienter hadde mer utstrakt bruk av legemidler enn KP-pasienter og at de hadde flere uhensiktsmessige LRP. Farmasøytisk kompetanse i et tverrfaglig team har en nytteverdi i forhold til å avdekke, løse og forebygge klinisk relevante legemiddelrelaterte problemer, inkludert uhensiktsmessig legemiddelbruk.