Abstract
Hvert år opplever 6000 til 9000 barn at en forelder fengsles (Hamsund & Sandvik, 2009, s. 55). Denne gruppen barn blir ofte omtalt som «de skjulte straffede», fordi når én dømmes til fengsel, føles straffen belastende for hele familien. Studier peker på at en slik emosjonell belastning kan føre til psykiske helseproblemer (Hamsund & Sandvik, 2010, s. 121; Jones & Wainaina-Woźna, 2013, s. 292). Det mangler kunnskap og forskning på barn av innsatte i Norge. Særlig gjelder dette hvordan barn av innsatte fungerer på en annen arena enn hjemmet, for eksempel skolen. Denne oppgaven belyser noen av innvirkningene det kan ha for skolehverdagen for et barn når en forelder fengsles. Mangel om kunnskap om opplevelsene og erfaringene til barn av innsatte, danner bakgrunnen for valg av tema, problemstilling og forskningsspørsmål. Formålet med oppgaven vil være å undersøke og avdekke hvilke opplevelser og erfaringer barn av innsatte har med skolen, som lærings- og omsorgsarena. For å belyse barn av innsattes erfaringer og opplevelser, ble følgende problemstilling utarbeidet: Hvilke erfaringer og opplevelser med skolen har informantene i denne studien? Med utgangspunkt i problemstillingen utarbeidet jeg tre forskningsspørsmål: 1) «Hvilke reaksjoner skildrer informantene i etterkant av fengslingen?». 2) «Finnes det likhetstrekk hos informantene i studien i forhold til deres opplevelser og erfaringer med skolen?». 3) «Hvordan kan ansatte i skolen møte og ivareta barn av innsatte sett i lys av informantenes erfaringer og opplevelser?». Denne studien tar i bruk en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Forskningsdesignet består av kvalitativ metode med semistrukturerte forskningsintervju. For å belyse temaet ble det empiriske grunnlaget innhentet gjennom intervju av fire jenter. Informantene er i alderen 17 til 27 år, og felles for dem er at alle opplevde at en forelder ble fengslet da de gikk på ungdomsskolen. Informantene er anonymisert og har fått navnene Live, Alexandra, Farah og Pernille. Datamaterialet ble kodet og transkribert i Nvivo, og analysert ved å ta i bruk en tematisk analyse. Materialet ble kategorisert i temaer som tok utgangspunkt i studiens problemstilling og forskningsspørsmål. Jeg landet da på to hovedtemaer: 1) Informantenes opplevelser i etterkant av fengslingen og 2) Skolen i møte med barn av innsatte. Underkategorier ble utarbeidet fra hovedtemaene. Til det første temaet kom underkategorien; «Følelsesmessige og kroppslige reaksjoner» og «Behovet for kontroll». Det andre hovedtemaet, skolen i møte med barn av innsatte, fikk underkategoriene: «Åpenhet om fengslingen til lærer og medelever», «Fravær», «Overgang fra ungdomsskole til videregående skole» og «Tilrettelegging og oppfølgning i skolen». I datamateriale er et gjennomgående funn at informantene opplevde reaksjoner i etterkant av fengslingen, selv om disse var ulike fra informant til informant. Funnene kan tyde på et likhetstrekk blant informantenes opplevelser: følelsesmessige reaksjoner oppstår når tilværelsen forandres. Funnene peker også på hvordan disse reaksjonene kommer til utrykk i skolen, og hvordan det kan påvirke konsentrasjon og arbeidskapasitet. Disse ulike reaksjonene tilsier at man bør være bevisst på at det ikke finnes ett enkelt reaksjonsmønster for barn som opplever at en forelder fengsles. To av informantene opplevde et større behov for kontroll og forutsigbarhet i hverdagen etter fengslingen. En annen informant opplevde derimot at det var vanskelig å omstille seg til en roligere tilværelse etter fengslingen. Funnene videre tyde på at det at læreren vet om fengslingen er en fordel når man går gjennom en krisesituasjon. For noen informanter har lærerens kunnskap om elevens situasjon gjort skolehverdagen lettere. For andre førte dette til en oppmerksomhet som ikke var ønsket. Funnene viser til viktigheten av at det bør være eleven som bestemmer om informasjonen om at en forelder er i fengsel, skal forbli privat eller deles. Funnene viser også til individuelle behov i etterkant av fengslingen, noe som tilsier at skolen og lærere ikke bør anvende den samme strategien i møte med barn av innsatte. Det ble også sett på hvilke ressurser informantene hadde til disposisjon for å unngå at deres livssituasjon førte til fravær i skolen. Funnene tyder på at gode ressurser i omgivelsene kan trolig bidra til å gjøre det å gå på skolen mer meningsfullt. I underkategorien «Overgang fra ungdomsskole til videregående skole», gir studiens funn indikasjoner at lærerens forståelse og utøvelse av rollen er avgjørende for hvordan eleven opplever denne overgangen. Funnene fra studien indikerer at en faglige og relasjonell tilpasning bør finne sted i etterkant av en fengsling av en forelder, slik at barn av innsatte kan få en bedre skolehverdag. Avslutningsvis peker funnene på at lærerens forståelse av elevenes reaksjoner og livssituasjon er av stor betydning.