Abstract
Denne oppgaven plasserer seg innenfor forskningsfeltet norsk som andrespråk og studiens overordnede formål er å bidra til økt kunnskap om hvordan vi lærer språk. Selv om de fleste i dag er enige om at førstespråket påvirker andrespråkslæring, trenger vi mer kunnskap om når, på hvilke måter og hvilke områder dette skjer. I norsk og de fleste andre germanske språk, utenom engelsk, er det et krav om at verbalet alltid skal plasseres på andre plass i deklarative setninger. Dette kalles for V2 og blir regnet som et sjeldent språktrekk på verdensbasis. Videre er det kjent at V2 kan by på utfordringer for dem som har norsk som andrespråk. I denne masteroppgaven undersøker jeg om det forekommer transfer fra førstespråket til andrespråksgrammatikken hos innlærere av norsk med engelsk som førstespråk. Dette gjør jeg ved å undersøke i hvilken grad innlærerne aksepterer V2 og ikke-V2 (V3) i norske deklarative setninger med lette og tunge topikaliserte ledd. Resultatene som presenteres i oppgaven kommer fra en undersøkelse hvor 10 informanter med engelsk som førstespråk gjennomførte en skriftlig test bestående av akseptabilitetsvurderinger. Resultatene fra undersøkelsen viser at informantene har høy aksept for V2 i setninger med lette tematiserte ledd og er mer usikre på V2 i setninger med tunge tematiserte ledd. Resultatene tyder også på at informantene overfører V3 og at de har vanskeligheter med å avlære seg V3 i norske topikaliserte setninger, selv etter mange år med tilegnelse av norsk.