Abstract
De siste årene har vist en stor oppblomstring av målspesifikke norske ungdomsserier. I ettertid av suksess-serien SKAM (2015-2017) har allmennkringkasteren NRK stått for skapelsen av flere konsepter som eksperimenterer med nettdrama-format fortalt i sanntid. Med utgangspunkt i de tre NRK-ungdomsseriene Lovleg (2018-2019), Blank (2018-) og 17 (2018-), undersøker dette masterprosjektet hvordan konstruksjoner av unge identiteter blir presentert gjennom serienes digitale TV-format og narrativ. Basert på kvalitative intervjuer med serieskapere, kvantitativ innholdsanalyse av kommentarfelt og tekstanalyse, viser funnene at identitetskonstruksjonen kan knyttes til dagsaktuelle forståelser av unge identitetsprosesser, der den medierte hverdagen spiller en stor rolle. Elementer som konvergenskultur, skjermmobilitet, sosiale medier, resepsjonsrytmer, målgruppe-research og deltakerkultur er essensielle faktorer for utformingen av sanntidsdramaformatene i Lovleg og Blank og det digitale TV-formatet i 17. Dette muliggjør en umiddelbar, intim og ektefølt opplevelse for målgruppen – formidlet ved hjelp av de samme kanalene som de selv befinner seg på, der utøving og forhandling med identitet ofte foregår. Samtidig indikerer funnene at serienes narrativ kan leses i retning av en mer generell og utbredt identitetsforståelse. Samtlige serier retter oppmerksomheten mot vennskap og fellesskap og viser tegn på at det individualiserte, prestasjonsorienterte og medierte samfunnet karakterene lever i, skaper behov for nære relasjoner og følelser av sikkerhet så vel som intensitet. Funnene viser også at Lovleg, Blank og 17 i ulik grad utfordrer tradisjonelle forventninger knyttet til representasjon av kjønn og at NRKs institusjonelle posisjon har vært avgjørende for eksperimenteringen med de spissede og nyanserte ungdomsrepresentasjonene som eksisterer i seriene.
The last few years have shown a great flourishing of target-specific Norwegian youth series. In the aftermath of the success series SKAM (2015-2017), the public broadcaster NRK has created several concepts that experiment with web-drama stories told in real time. Concentrating on NRK's youth series Lovleg (2018-2019), Blank (2018-) and 17 (2018-), this master thesis examines ways in which constructions of young identities are presented through the series' digital television formats and narratives. Based on qualitative interviews with some of the main creators of the series, quantitative content analysis of comment fields and textual analysis, the findings show that the series' identity constructions can be linked to topical understandings of young identity processes, in which the mediated everyday life plays a major role. Elements such as convergence culture, screen mobility, social media, reception rhythms, audience research and participatory cultures are essential factors when it comes to designing the real-time drama formats in Lovleg and Blank, and the digital television format in 17. This enables an immediate, intimate and authentic experience for the target audience – conveyed by using the same channels that they themselves use, where both practice and negotiation with identity often takes place. At the same time, the findings also indicate that the series' narrative can be read in the direction of a more modern and widespread understanding of young identity. The three series all draw attention to themes such as friendship and community, showing signs that the individualized, performance-oriented and mediated society that the characters are living in is creating needs for close relationships and a sense of security as well as intensity. The findings also show that Lovleg, Blank and 17 in different ways are challenging expectations related to gender representation and that NRK's institutional position has been crucial when it comes to experimenting with the specific and nuanced youth representations that exist in the series.