| dc.description.abstract | Tema for denne undersøkelsen er elevers engasjement til deltakelse i demokratiske prosesser på skole. Hensikten med studien, er å undersøke hvilken betydning politisk sosialisering har for elevmedvirkning i skolevalget, elevrådet og samfunnsfagundervisningen. I samfunnsvitenskapelig forskning betraktes skole og familie som blant de viktigste sosialiseringsagentene i den demokratiforberedende prosessen (Ødegård, 2012). Imsen (2005) skiller mellom primær- og sekundærsosialisering, hvor primærsosialisering refereres til politisk sosialisering som foregår hjemme. Tidligere forskning tyder på at familiens sosioøkonomiske status og politiske beredskap spiller en viktig rolle i elevers politiske utvikling (Verba m.fl., 2003; Ødegård & Fladmoe, 2017). Sekundærsosialisering kobles ofte til politisk sosialisering på skole. I denne studien vil jeg fokusere primært på grunnleggende demokratikunnskaper og evner til kritisk tenkning som viser seg til å ha en betydning for elevers samfunnsengasjement (Huang & Ødegård m.fl., 2017). Spørreundersøkelse i Nettskjema fra UiO er brukt for å samle inn datamaterialet. De avhengige variablene kartlegger elevmedvirkning i skolevalget, elevrådet og samfunnsfagundervisningen. De uavhengige variablene kobles til primær- og sekundærsosialisering. Betydningen av primærsosialisering måles gjennom foreldres utdanningsnivå, valgdeltakelse, deltakelse i frivillige organisasjoner og holdninger til valg. Sekundærsosialisering vil kartlegges gjennom elevers vurderinger av sine demokratiske kunnskaper, ferdigheter og opplevelser av læringsmiljø. Studiens resultater tyder på at skole og familie har ulik betydning for elevmedvirkning. Regresjonsanalyser avdekker en sammenheng mellom elevmedvirkning i elevrådet og foreldres utdanningsnivå og organisasjonsdeltakelse. Familiens rolle i utviklingen av elevers engasjement til deltakelse i elevrådet forklares i lys av tidligere studier og Hess og Tourneys (2005) akkumulerings- og interpersonelle læringsmodeller. Demokratikunnskaper og opplevelser av læringsmiljø har en signifikant effekt på elevmedvirkning i skolevalg og vurdering av arbeid. Disse sammenhengene tyder på at demokratiopplæringen og læringsmiljøet i samfunnsfagundervisning bidrar i større grad til elevers engasjement i formelle demokratiske prosesser på skole. | nob |