Abstract
Økonomisk teori tilsier at usikkerhet knyttet til fremtidig inntekt fører til at fremadskuende individer venter med å få barn. I denne oppgaven tester jeg denne hypotesen empirisk, ved å ta utgangspunkt i det norske arbeidsmarkedet i perioden 1996-2018. Som kilde til økonomisk usikkerhet benytter jeg tilknytninger til arbeidslivet som innebærer økonomisk uforutsigbarhet hva gjelder fremtidig inntekt. Dette gjelder midlertidig ansatte, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige og individer utenfor arbeidsstyrken. Formålet med oppgaven er å se hvilke effekter bytte av arbeidsstatus fra fast ansettelse til arbeidsstatus med økonomisk uforutsigbarhet, eller motsatt, vil ha på sannsynligheten for fødsel. Den teoretiske analysen tar utgangspunkt i Ranjan (1999) sin stokastiske to-periodemodell. Denne modellen anvender teori om realopsjoner for å studere hvordan økt økonomisk usikkerhet påvirker individers valg om å få barn, når fruktbarhet er irreversibelt og kostbart. Teorien predikerer at økt økonomisk usikkerhet om fremtidig inntekt vil føre til en opsjon om å utsette selve valget om å få barn. Den empiriske analysen i oppgaven baserer seg på paneldata fra perioden 1996-2018. For å ta hensyn til seleksjon knyttet til jobbvalg benytter jeg flere identifikasjonsstrategier. Først benytter jeg en regresjonsanalyse med individfaste effekter, som kontrollerer for alle tidsinvariante forskjeller mellom individene, og deretter en togstegs minste kvadraters metode der individuelle jobbvalg blir instrumentert. Utsatthet for økonomisk usikkerhet defineres i begge tilfeller ut ifra individers arbeidsstatus. Jeg sammenlikner resultatene fra disse to strategiene med resultater fra en minste kvadraters metode, som ikke tar hensyn til seleksjon inn i jobbvalg. I estimeringene basert på en standard minste kvadraters metode finner jeg signifikante effekter av jobbvalg på fruktbarhet både for menn og kvinner, men effekten for menn faller bort når jeg inkluderer individsfaste effekter. Ved å utføre en sensitivitetsanalyse, finner jeg at de estimerte koeffisientene blir sterkere når jeg justerer måleintervallet for utfallsvariabelen. Dette kan skyldes simultanitet mellom valget om å få barn og hvilken jobb man har. Hovedfunnet fra tostegsanalysen tyder på at kvinner endrer fruktbarhetsmønsteret sitt allerede før jobbskiftet. Resultatene fra analysen kan derfor tolkes som at kvinner skifter jobb fordi de blir gravide, og ikke motsatt. Jeg vil allikevel argumentere for at det finnes empirisk belegg for hypotesen om at økonomisk usikkerhet har en betydning for fruktbarhetsvalgene.