Nikolai Astrup og den dunkle prestegården

Abstract

Barndomshjemmet, Ålhus prestegård, er et sentralt motiv i Nikolai Astrups kunstnerskap. Prestegården fremstilles på mange forskjellige måter og med en variert grad av klarhet. Med utgangspunkt i Astrups begrep om dunkelhet, analyserer jeg prestegårdsbildenes dunkle estetikk. Dunkelheten tar form som halvmørke og skygger, men også som noe ubestemmelig mellom lys og mørke. Artikkelen argumenterer for at dunkelheten er beslektet med erindring i prestegårdsbildene. Dunkelhetens vaghet, i form av det uklare og ufokuserte, gir form til det som bare fornemmes og anes. Manifestasjonene av dunkelhet visualiserer erindringens ustabile og fragmenterte natur.