Abstract
Hva slags samfunnsansvar forventer nordmenn av norsk banknæring? Som innflytelsesrike aktører med stor økonomisk og politisk makt er banker i Norge med på å både skape og løse problemer relatert til miljø, menneskerettigheter, og korrupsjon. Bankers engasjement i å løse slike utfordringer knyttes til begrepet samfunnsansvar, som igjen er et spørsmål om hva som er en banks legitime oppgaver i samfunnet. Denne masteroppgaven undersøker hvilke forventninger nordmenn har til norsk banknærings samfunnsansvar, og sammenligner dette med bankenes egne prioriteringer. Oppgaven benytter en multimetodetilnærming. Det utformes et spørreskjema og gjennomføres en sureyundersøkelse for å kartlegge nordmenns forventinger til norsk banknæring. Videre gjennomføres en kvalitativ dokumentanalyse av et utvalg bankers CEO brev. Disse to analysene danner grunnlaget for en tematisk sammenligning mellom forventinger og prioriteringer. Hypotesene og antagelsene som undersøkes i oppgaven er basert på resonnementer fra Keans teori om monitory democracy, Elkingtons Triple bottom line-perspektiv, samt stakeholderteori og shareholderteori. Disse teoriene fremmer både instrumentelle og normative argumenter for hva som er næringslivets samfunnsansvar, og sammen gir teoriene et innblikk både i forretningsperspektivet og samfunnsperspektivet til næringslivets samfunnsansvar. I tillegg er enkelte resonnementer hentet fra tidligere forskning. Studien indikerer at nordmenn generelt har høye forventninger til hvilke temaer banker skal ta ansvar for, og at det ikke er dramatiske forskjeller i befolkningens forventinger basert på alder og politisk preferanse. Studien indikerer også at bankene i varierende grad prioriterer de temaene nordmenn mener de burde ta ansvar for. Oppgavens konklusjon indikerer at norsk banknæring som helhet opererer i tråd med nordmenns forventinger til deres ansvar og rolle i samfunnet, noe som også er med på å gi banknæringen legitimitet for det arbeidet den gjør relatert til sosiale og miljømessige problemstillinger. Samtidig indikerer analysene at det er større variasjoner i samsvaret med befolkningen når man ser enkelte banker separat, noe som gjør dette til et tema som burde undersøkes nærmere.