Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg mediedekningen av «ungdom og intim bildedeling på nett» i VG og Aftenposten. Nærmere bestemt har jeg undersøkt hvilke typiske trekk for moralsk panikk man kan finne i mediedekningen. Jeg har også undersøkt hva i mediedekningen som ikke passer inn i en typisk moralsk panikk. Jeg har benyttet meg av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse som metode for å analysere artikler som er publisert i avisenes nettutgaver i 2016. Gjennom analysen har jeg funnet flere typiske trekk for moralsk panikk i begge avisenes dekning. I de fleste artiklene uttrykkes det en bekymring knyttet til ungdom og intim bildedeling på nett. Denne bekymringen er hovedsakelig fokusert på barn og unge. Videre er det en tydelig bekymring for konsekvensene intim bildedeling på nett kan føre med seg. Jeg har også funnet at det til en viss grad er en konsensus, altså en enighet om at intim bildedeling er et reelt problem. I tillegg har jeg funnet noen eksempler på disproporsjonalitet i mediedekningen. Selv om det er en del kjennetegn for moralsk panikk i begge avisenes dekning, er det fortsatt en del som skiller seg fra en typisk moralsk panikk. Et uventet, men svært interessant funn, er at det ofte er en positiv teknologidiskurs i artiklene. Et positivt syn på teknologi kommer frem i flere artikler, men dette betyr ikke at det ikke også er artikler som inneholder et negativt syn på teknologi. Det viktigste funnet som gjør at mediedekningen ikke passer inn i en typisk moralsk panikk er en kontrolldiskurs med forebyggende og holdningsendrende arbeid i fokus. Her trekkes ofte dialog mellom barn, foreldre og skole frem som et viktig tiltak.
This master thesis examines the media coverage of “youth and sexting” in VG and Aftenposten. Specifically, I have examined in what ways this media coverage fits into a moral panic, and what differs from it. The analysis was conducted by using Norman Fairclough’s critical discourse analysis. I found several typical features of moral panic in both newspapers’ coverage. Most articles express concern about youth and sexting. This concern is mostly focused on children and adolescents. Furthermore, there is a clear concern about the consequences sexting might lead to. I have also found that there is, to some degree, a consensus that sexting is a real problem. In addition, I have found some examples of disproportionality in the media coverage. Although there are some characteristics of moral panic in the media coverage, there are still some things that differ from a typical moral panic. An unexpected, but very interesting finding, is that there is a positive technology discourse in several of the articles. However, I still found a negative view on technology in a few articles. The most important finding that does not fit into a typical moral panic is a control discourse with preventative and attitude-altering work in focus. Here, dialogue between children, parents and school is often highlighted as an important measure.