Abstract
Statnett eier og drifter det aller meste av det norske transmisjonsnettet. Kostnaden for å bygge, vedlikeholde, drifte og administrere dette nettet blir dekket av flaskehalsinntekter til Statnett og tariff – betalingen for å være tilknyttet nettet – på produksjon og forbruk. En del av tariffen er variabel, det vil si at den er avhengig av produksjon/forbruk i den enkelte timen, og betales likt for produsenter og forbrukere. Denne variable delen kalles energileddet. Energileddet er laget slik at produsenter og forbrukere betaler kostnaden for det elektriske tapet de skaper i nettet. Ved overføring av kraft forsvinner noe av overføringen som tap. En endring i produksjon eller forbruk øker eller reduserer dette tapet avhengig av om det øker eller senker flyten i nettet. Ved å ta hensyn til marginaltapet i tariffen bidrar den til å skape effektivitet ved at aktørene ser den totale kostnaden deres bidrag skaper. Det retter altså opp en økonomisk skjevhet som ellers ville vært der. Tema for denne oppgaven er marginaltapet og energileddet i tariffen, hvordan det utvikler seg fremover for produsenter, forbrukere og TSO , og hvor sensitivt det er for endringer i systemet. I Norge bruker vi tariffen til å ta hensyn til tap i hver stasjon i nettet. Vi har et kraftmarked med områdepriser på kraft, hvor prisene reflekterer flaskehalskostnader i nettet. Et markedssystem med priser per stasjon/node kunne tatt hensyn til både tap og flaskehalser i nettet. Fordelen med å ta hensyn til tap på denne måten vil være at tapet beregnes for hver time, og at tapet kan gjøres avhengig av den eksakte flyten i nettet. I dag estimerer Statnett marginaltaps-satsen som bestemmer energileddet en uke i forveien og for bare to perioder (dag og natt/helg). Det er nødvendig for at aktørene skal kunne ta hensyn til informasjonen i sin budgivning. Jeg har estimert et årlig prosentvis marginaltap per stasjon ved å beregne årlig gjennomsnittlig endring i tap fra en liten forbruks¬økning. Prosentverdien for tap av forbruksøkningen bruker jeg som et estimat på årlig gjennomsnittlig marginaltap. Det er gjort for over 100 stasjoner i nettet i Norge ved bruk av modellen Samnett. De estimerte verdiene er sammenliknet med de historiske verdiene, og jeg finner dem tilstrekkelig like til å bruke i denne oppgaven. Energileddet er ikke den største delen av tariffen, men utgjør likevel et betydelig beløp for mange aktører. Når kraftsystemet endrer seg fremover vil også marginaltapssatsene endre seg. Prognosen min viser at marginaltapet generelt vil øke frem mot 2030. Dette skjer parallelt med en økning i nordisk kraftoverskudd. Til 2040 faller kraftoverskuddet og marginaltapet. Økningen i marginaltap til 2030 utgjør ca. 2 prosentpoeng i gjennomsnitt for hele landet. Det betyr at produsenter får om lag 2 % mindre inntekt fra kraftsalg, og forbrukerne får om lag 2 % lavere kostnad fra kraftkjøp. Marginaltapet er også sensitivt for nettutbygging. Jeg har undersøkt to tenkte prosjekter, en oppgradering av en ledning fra Midt-Norge til Oslo, og en oppgradering av en ledning fra nord til sør på Vestlandet. De to prosjektene påvirker i liten grad den samlede inntekten til Statnett fra energileddet. Det fører derimot til vesentlige endringer i fordelingen av denne mellom produsenter og forbrukere i ulike regioner. Enkeltaktører kan oppleve endringer i den forventede årlige tariffen på over 1 M€ (millioner Euro). Jeg har sett på fire store industribedrifter som hver får vesentlig reduksjon av sin tariff fra begge nettoppgraderinger. I mitt grove estimat kan nåverdien av den sparte tariffen for disse bedriftene alene utgjøre en vesentlig del av investeringskostnaden. Statnett bygger to nye store kabelforbindelser til Tyskland og Storbritannia. Disse forbindelsene fører til store endringer i flyten i det nordiske nettet. Det endrer også marginaltapet regionalt, men mindre rundt tilknytningspunktet enn hva jeg hadde forventet. Endringen er større andre steder, og sett i lys av flytendringene er ikke dette unaturlig. Noen kabelforbindelser tar hensyn til tapet på selve kabelen når flyten i hver time bestemmes, men verken de nye eller eksisterende kablene tar hensyn til marginaltapskostnaden internt i Norge. Det gir et effektivitetstap, og jeg har sett på hvordan denne skjevheten har ført til feil flyt på de to kabel¬forbindelsene vi har i dag, til Nederland og Danmark, de siste årene. Hvis vi hadde tatt hensyn til marginaltapskostnaden ville det hatt mye mer å si for forbindelsen til Danmark enn for forbindelsen til Nederland. På grunn av marginaltapskostnaden overfører vi ulønnsom kraft på Danmarks-forbindelsen i om lag 2000 timer per år. Det betyr ikke at flyten burde vært null i disse timene, bare at den sist overførte enheten er ulønnsom. Det er altså ikke mulig å si noe om hvor mye det koster samfunnet ut fra min analyse alene.