Elevråd, demokrati og medborgerskap

Abstract

Et sentralt formål i norsk skole er å gi elevene opplæring i demokrati og medborgerskap. Som elevenes fremste organ for formell medvirkning, er elevrådet et eksempel på en institusjon som skal bidra til dette formålet. Denne oppgaven tematiserer derfor hvordan elevråd praktiseres, og hvordan og i hvilken grad elevrådets ulike formål og funksjoner oppfylles. For å besvare problemstillingen er det formulert to forskningsspørsmål som danner grunnlaget for oppgaven: 1) Hvordan praktiseres elevråd? og 2) Hvordan og i hvilken grad oppfylles elevrådets formål og funksjoner? Oppgaven er en kvalitativ case-studie, og undersøker ett elevråd ved en ungdomsskole, og ett elevråd ved en videregående skole. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom observasjon av elevrådsmøter og intervjuer med elevrådsrepresentanter, styremedlemmer og rektorene ved de to skolene. Intervjuene tar utgangspunkt i deltakernes beskrivelser av elevrådet, og sentrale funn knyttes til relevant teori og forskningslitteratur om elevråd og demokrati. Elevrådets praksis drøftes på bakgrunn av deres ledelse, organisering, saksbehandling og prosedyrer, og saksagenda. Analysene tar videre utgangspunkt i at elevrådet har tre formål og funksjoner: Skoledemokrati, medborgeropplæring, og arbeid med skole- og læringsmiljø. Av analysene fremgår det at elevene som deltar i elevråd får erfaringer og ferdigheter som styrker opplæringen for demokratisk medborgerskap. Elevrådet kan således sies å være en arena for medborgeropplæring. Det konkluderes også med at elevrådene fungerer som en arena for arbeid med skole- og læringsmiljø. Elevrådene mangler imidlertid formaliserte retningslinjer som gir rett til medvirkning. Dette medfører at utstrekningen av makt og innflytelse hviler på ledelsens skuldre. Elevrådet kan følgelig i relativt liten grad sies å fungere som en arena for skoledemokrati, gitt at man sammenligner med andre representative demokratiske organer.