| dc.description.abstract | Med bakgrunn i mitt studie om læring og teknologi, og etter å ha lest en del litteratur om dette emnet, har jeg også oppdaget dets kompleksitet. Begrepet å lære betyr noe helt annet i dagens samfunn enn det for eksempel gjorde i tiden før internett ble innført. Jeg har også sett at hvis en kombinerer begrepene læring, kunnskap og teknologi, så oppstår det et helt nytt felt som det er behov for å få mer kunnskap om. Samfunnet vårt er preget av digitalisering på de fleste områder, og utdanningsinstitusjonene utdanner studenter som vil komme til å møte et mangesidig, uforutsigbart arbeidsliv i rask og stadig endring. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetstjenester i høyere utdanning og forskning (Diku) rapporterer jevnlig om den digitale tilstanden i høyere utdanning, og det kommer frem at underviserne fremdeles ikke benytter seg fullt ut av digital teknologi. Forventningene fra myndighetene er imidlertid at undervisere skal integrere slik teknologi i sin undervisning, og at de skal bruke det pedagogisk – noe som betyr at læringsplattformer, Learning managment systems (LMS), skal anvendes til noe utover det å administrere og distribuere læringsinnhold. Canvas er et moderne LMS som ble innført høsten 2018 ved Universitetet i Oslo (UiO). Det erstattet den tidligere læringsplatformen Fronter. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan 18 undervisere ved UiO opplevde bruksmulighetene i læringsplattformen Canvas, og i hvilken grad de oppfattet Canvas som nyttig for deres undervisning. Utvelgelse av informanter til mitt prosjekt ble foretatt på grunnlag av deres særlige interesse for Canvas. Alle hadde deltatt i et pilotprosjekt, der frivillige deltakere ved UiO testet det ut våren 2018. De hadde derfor god kunnskap til læringsplattformen før de begynte å bruke den på sine kursemner høsten 2018. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan vektlegger underviserne Canvas i sin undervisning? Forskningsspørsmålene er som følger: • Hvilke oppfatninger har underviserne om undervisning og læring med Canvas? • Hvordan beskriver underviserne bruken av Canvas i sin undervisningspraksis? • Hvilken nytteverdi ser underviserne at Canvas har for undervisning og læring, og i hvilken grad medførte dette til endringer av undervisningspraksis? Når jeg undersøker fenomenet undervisning og læring sett i relasjon til hverandre, foregår det innenfor et teoretisk rammeverk basert på et sosiokulturelt syn på læring. Undervisernes praksiser analyseres i lys av tre ulike læringsteorier, presentert som metaforer: tilegnelsesmetaforen, deltakelsesmetaforen og kunnskapsutviklingsmetaforen (Sfard, 1978; Paavola & Hakkarainen, 2004, 2014). Metaforene representerer ulike tilnærminger til læring og kan vise oss nyansene og variasjonene i de ulike aktivitetene som utføres via Canvas. Ulike undervisningsformer opptrer ulikt i samspill med teknologi. Oppgaven min er en kvalitativ studie basert på semistrukturert intervju av 18 informanter. Kvalitative intervjuer som metode brukes for å kunne belyse informantenes hverdag i sin undervisningspraksis. Målet er å få en dypere innsikt i hvordan mennesker forholder seg til sin livsverden. Livsverden i denne sammenheng betyr personers opplevelser av sin hverdag (Dalen, 2011). I tillegg til intervju presenterte jeg for informantene deres avsluttede kursemner i Canvas, for slik å stimulere deres refleksjoner og legge til rette for korrekt gjengivelse under intervjuene. Hver underviser fikk, ved siden av standardspørsmålene, noen tilleggspørsmål som var spesielt rettet mot deres unike kurs i Canvas. I dataanalysen presenteres også innholdet i kurset, i den grad jeg hadde innsyn. Siden jeg kun hadde observatørtilgang, var mange aktiviteter stengte for meg. I analysen av intervjuene har jeg benyttet tematisk analyse som metode. Jeg har særlig interessert meg for de ulike underviseres oppfatninger og holdninger, både overfor bruk av Canvas og overfor sin egen pedagogiske praksis. Oppfatninger og holdninger er et komplekst tema, og når ny teknologi tas i bruk, vil noen undervisere typisk vise entusiasme der andre vil være skeptiske eller mer avmålte i sin begeistring – noe jeg tydelig har sett i min studie. Hvordan en underviser oppfatter nytteverdi av teknologi, er relatert til de holdninger underviser har til undervisning og læring, og de erfaringene han/hun har opparbeidet seg gjennom undervisningspraksis. Undersøkelsen min viser videre at informantene ikke opplevde det rent tekniske ved Canvas som den største utfordringen: Det var et større problem at de manglet ideer til hvordan de skulle få til en vellykket pedagogisk praksis gjennom Canvas. Tidsfaktoren var av avgjørende betyding for de som brukte Canvas for administrasjon og distribuering av ressurser. Undervisere som brukte Canvas mer interaktivt, oppfattet det derimot som nødvendig og nyttig å bruke mye tid på planleggingen; de mente at denne tiden kunne spares inn på andre måter. Funn viser også at studentenes tilbakemeldinger gir underviserne nyttig informasjon om hvordan undervisningen virker, og får dem til å reflektere over sin egen praksis. Noen ga klare indikasjoner på at de endret ting underveis når de erfarte at det var hensiktsmessig, eller de reflekterte over at de ville endre deler av sin undervisning det kommende semesteret. Forskningslitteratur rapporterer at både undervisere og studenter er nødt til å endre tankesettene som går på hvordan en lærer med teknologi, for at læringsteknologi skal kunne tas i bruk fullt ut (Leino et al., 2012). | nob |