Abstract
I denne studien ser jeg nærmere videoer av tre unge jenter (Emma Ellingsen, Linnea Bendiksen og Mina Jacobsen) som eksponerer seg selv på videodelingsplattformen YouTube. Hensikten er å se på hvordan kjønnsrepresentasjonen deres vises gjennom videoene, og hvordan disse er tilknyttet postfeministisk mediekultur. Det metodiske utgangspunktet ligger i kvantitativ innholdsanalyse og kritisk diskursanalyse. I den kvantitative innholdsanalysen fant jeg at youtuberne produserer videoer i seks kategorier: Skjønnhet, Mote og Interiør, Personlig, Underholdning, Hverdag og Informativ. Det lå forskjelligheter i frekvensfordelingen mellom disse internt på kanalene, men totalt fant jeg ut at de publiserer mest relatert til underholdning og skjønnhet. Den kritiske diskursanalysen som analyserte videoformater, sentrale temaer og lingvistikk viste totalt fire kjønnsdiskurser: Søster-diskursen, Jente-diskursen, ”Girl power”-diskursen og Vakt-diskursen. Mens Søster- og Jente-diskursene ble oppfattet som eksplisitte ”frontstage”-roller, fant jeg ut at ”Girl power” og Vakt ligger implisitt i bakgrunnen og blir tilrettelagt for på plattformen. Ved at de drar frem den private sfæren gjennom video på en offentlig plattform kan man også si at selvrepresentasjonene generelt plasserer seg i midtstedet. Kjønnsdiskursene er et resultat av sterke sjangerkonvensjoner i skjønnhetssamfunnets sosiale praksis, og dette oppleves som et svært homogent og stabilt diskursivt fellesskap. Skjønnhetssamfunnet, gjennom Emma, Linnea og Minas kjønnsdiskurser, viser hvordan denne subsjangeren kan sies å være preget av neoliberalistiske og postfeministiske mønstre som vektlegger det legemlige, hyperfeminine og forbrukerkultur. Selvrepresentasjonene til jentene og kulturen de tar del i passer inn i det individualiserte, heteronormative og overvåkede postfeministiske subjektet til Rosalind Gill.
In this study I have examined selected videos by three young girls (Emma Ellingsen, Linnea Bendiksen and Mina Jacobsen) on the social media platform Youtube. The aim was to look at how their representations of gender are shown through their videos and how these can be connected to postfeminist media culture. The methodological approach is divided between a quantitative content analysis and a critical discourse analysis (CDA). In the content analysis I found that the youtubers produce videos that can be divided into six subcategories: Beauty, Fashion and Interior, Personal, Entertainment, Everyday and Informative. There were differences in the frequency of distribution on the individual channels, but combined I found that they produce most content related to entertainment and beauty. The critical discourse analysis which investigated further on video formats, central themes and linguistics showed four gender discourses in total: the Sister-discourse, the Girly-discourse, the ”Girl power”-discourse and the Guarding-discourse. While Sister and Girly are discourses I understood as explicit ”frontstage” roles, I found that ”Girl power” and Guard are implicitly in the background, and are discourses facilitated by the platform itself. The discourses can in addition to this be considered as a part of ”the middle place” because of the fact that YouTube is a social media platform. The gender discourses are a result of strong genre conventions in the beauty community’s social practice, which I experience as a very homogenous and stabile discursive community. The beauty community, through Emma, Linnea and Mina’s gender discourses, has shown how this subgenre can be considered as affected by patterns I find neoliberal and postfeminist as they emphasize on physical expressions, hyperfemininity and a consumer culture. Their presentations and the culture they take part in fit well with the highly individualized, heteronormative and supervisory postfeminist subject defined by Rosalind Gill.