Abstract
Elever skal møte det faglige innholdet i samfunnsfaget blant annet med utgangspunkt i egne livsverdener og kulturelle referanserammer. Dette gjelder også de minoritetsspråklige elevene som kan ha tilknytninger til andre kulturer enn den opplæringen er situert innenfor. I denne samfunnsfagdidaktiske masteroppgaven undersøkes lærerperspektivet på undervisningen av minoritetsspråklige elever. Problemstillingen er: Hvordan forholder samfunnsfaglærere seg til minoritetsspråklige elevers kulturelle bakgrunn i undervisningen? To forskningsspørsmål brukes for å få svar på denne problemstillingen: (1) Hvilke muligheter og utfordringer uttrykker samfunnsfaglærere når det gjelder å inkludere minoritetsspråklige elevers kulturelle bakgrunn i undervisningen? (2) Hvilke strategier trekker samfunnsfaglærere frem i arbeidet med å inkludere minoritetsspråklige elevers kulturelle bakgrunn, og hva slags støtte uttrykker de at denne elevgruppen har behov for? Datagrunnlaget er syv semistrukturerte intervjuer med ni samfunnsfaglærere fra fire ulike skoler. Intervjuene er samlet inn i forbindelse med ACRAS-prosjektet (Aiding Culturally Responsive Assessment in Schools) som undersøker norske ungdomsskolers praksis knyttet til vurdering av minoritetsspråklige elever. Lærerne uttrykker et ønske om å inkludere minoritetsspråklige elevers kulturelle bakgrunn og perspektiver i undervisningen. De forteller at de kan bruke disse elevenes kulturelle bakgrunn som ressurs i samfunnsfagundervisningen både med hensyn til enkeltelevenes læring og til læringen i klasseromfellesskapet. Dette er også viktig i et medborgerskapsperspektiv hvor elever gjennom samfunnsfagundervisningen skal utvikle evnen til å delta og samhandle med andre mennesker i et mangfoldig samfunn nå og i fremtiden. I tillegg forteller lærerne at de på ett område tilpasser undervisningen spesifikt til sine minoritetsspråklige elever, men at disse elevene samtidig har behov og utfordringer som også deles av ikke-minoritetsspråklige elever. De intervjuede samfunnsfaglærerne forholder seg derfor til minoritetsspråklige elever og deres kulturelle bakgrunn på samme måte som de forholder seg til de andre elevene i klassen, altså ut i fra et prinsipp om likeverd i tråd med kravet om tilpasset opplæring.