Abstract
For at samfunn skal utvikle seg er god kompetanse i matematikk hos befolkningen en forutsetning. I tillegg er matematisk kompetanse viktig for individet i et livsmestringsperspektiv (Parson & Bynner, 2005; Price & Ansari, 2013; Utdanningsdirektoratet, 2013). I dette studie belyses delen av matematikken som knyttes til aritmetiske ordproblemer. Det ser ut til at ferdigheter i ordproblemløsing kan være en av de beste prediktorene til å anslå fremtidig lønn og arbeidsforhold (Bynner, 1997). Ordproblemer er oppgaver som involverer både språk og regneferdigheter (Fuchs et al., 2013, Fuchs et al., 2015). Dette gjør oppgavene krevende, og spesielt utfordrende for personer med vansker innen matematikk, språk og lesing ( Koponen, Mononen, Räsänen, & Ahonen, 2006, Peake, Jiménez, Rodríguez, Bisschop, & Villarroel, 2015; Singer, Strasser, & Cuadro, 2019; Vukovic, Lesaux, & Siegel, 2010). Formålet med denne studien er å utvide kunnskapen om hvilke roller regneferdigheter og språkferdigheter spiller i løsning av aritmetiske ordproblemer. Dette gjøres gjennom å besvare forskningsspørsmål som handler om i hvilken grad aritmetisk regneflyt og lytteforståelse forklarer unik variasjon i ordproblemløsing. Økt kunnskap om temaet kan bidra til kartlegging av barn som strever med ett eller flere aspekter i matematikk, eller som står i fare for å utvikle slike vansker. Det kan også gi et grunnlag for utvikling av målrettede forskningsbaserte intervensjonsprogrammer. Denne studien har et ikke-eksperimentelt design, med en kvantitativ tilnærming og er gjort i tilknytning til et større forskningsprosjekt som kalles NumLit. Det er 254 førsteklassinger som er inkludert i studien. De er enspråklige, har norsk som morsmål, og er uten store lærevansker. Regneflyt ble målt med testene TOBANS addisjon og TOBANS subtraksjon. Ordproblemløsingsferdigheter ble målt med WISC, deltest regning. Lytteforståelse ble målt med NARA II, deltest lytteforståelse. Nonverbal intelligens ble målt med Raven CPM, og arbeidsminne ble målt med deltestene listening recall og backward digit recall fra WMTB-C. For å utforske sammenhengene ble det anvendt bivariat korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse. Analysene ble utført i det statistiske analyseprogrammet SPSS (IBM, 2017). Resultatene av analysene viser at både regneflyt og lytteforståelse korrelerer positivt med ordproblemer. Regresjonsmodellen utdyper dette forholdet og viser at lytteforståelse alene kan forklare 4,3% unik variasjon og at regneflyt kan forklare 11,5% av unik variasjon i ordproblemløsing. Da er arbeidsminne og nonverbal intelligens kontrollert for. Sammenhengene er statistisk signifikante. Dette samsvarer med funn fra tidligere studier.