Abstract
Pedagogers opplevelser og erfaringer fra sitt arbeid med barn blir i denne studien brukt for å belyse viktigheten av kartlegging av atferdsvansker for å finne hva som ligger bak. Omfanget av barn som blir utsatt for omsorgssvikt i tidlig barnealder er stort. Det er derfor av verdi at de som jobber med barn kan se tegn og signaler på omsorgssvikt, men også at de har kunnskap om utviklingstraumer og reguleringsvansker for å kunne møte disse barna på en tilfredsstillende måte. Jeg ønsker at oppgaven skal nå ut i samfunnet og alle som arbeider i det daglige arbeidet med barn. Totalt seks informanter ble intervjuet i denne studien; fire barnehagelærere og to spesialpedagoger. Fem av pedagogene har mer enn tolv års erfaring i arbeid med barn. En pedagog er nyutdannet. Intervjuet var semistrukturert og søkte kunnskap om pedagogenes egne erfaringer i møte med barn med utviklingstraumer. Oppfølgingsspørsmål ble stilt underveis. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse.Resultatene i denne studien har blitt kategorisert med fire overordnede temaer. For det første nevnte pedagogene noen utfordringer med tanke på omsorgssvikt. Blant annet påpekte barnehagelærerne at de ønsket mer kunnskap på avdekkingsfeltet, og de ga uttrykk for at det kan være vanskelig å skille utviklingstraumer fra andre diagnoser. Overordnet påpekte pedagogene utfordringer knyttet til samarbeid med foreldrene. For det andre presenteres pedagogenes kunnskap om utviklingstraumer. Pedagogene fortalte en del rundt hvordan de jobber med å bygge relasjoner til barn med utviklingstraumer, samt hvordan de møter barnas atferdsuttrykk. Samlet gir disse resultatene et bilde av hvilke utfordringer man kan møte på når barns atferd vekker bekymring, og hvordan man på best mulig måte kan hjelpe barn som har vært utsatt for omsorgssvikt. Studien presenterer opplevelser fra to yrkesgrupper. Resultatene sees i lys av aktuell teori.