Kan organiseringsformer forklare grad av demokratisk ansvarliggjøring? En case-studie av tre kommunale virksomheter.

Abstract

Formålet med denne masterstudien er å undersøke hvorvidt former for organisering av kommunal tjenesteproduksjon har innflytelse på graden virksomhetene stilles til ansvar ovenfor lokale folkevalgte. Den overordnede problemstillingen er: I hvilken grad kan organiseringen av kommunal tjenesteproduksjon forklare grad av demokratisk ansvarliggjøring? Tidligere forskning har avdekket at kommunale AS-er og IKS-er – samt andre former for interkommunale samarbeid – bringer med seg utfordringer knyttet til politisk kontroll og demokrati. Imidlertid er ikke disse organiseringsformene tidligere blitt sammenliknet empirisk med virksomheter i kommunens basisorganisasjon. Undersøkelsen tar derfor for seg ansvarliggjøringen av tre virksomheter i én kommune – kommune X – henholdsvis en etatsorganisert virksomhet, et kommunalt heleid aksjeselskap (AS) og et interkommunalt selskap (IKS). I denne masterstudien undersøkes altså variasjon i uavhengig variabel (organiseringsform) innenfor ett enkelt case. Den etatsorganiserte virksomheten teoretiseres som tradisjonelt og hierarkisk styrt, AS-et som et «agency», og IKS-et som både et «agency» og et styringsnettverk. Videre er den avhengige variabelen avgrenset til å gjelde politisk ansvarliggjøring («accountability») i et demokratisk perspektiv, og er operasjonalisert som en prosess i tre faser: informasjonsfasen, debattfasen og sanksjonsfasen. På bakgrunn av det teoretiske rammeverket er det utarbeidet ulike forventninger til graden de tre virksomhetene stilles til ansvar ovenfor lokale folkevalgte. De empiriske dataene er samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med primært lokale folkevalgte, i tillegg til studier av relevante dokumenter. Funnene i case-studien viser at organiseringen av de kommunale virksomhetene ikke kan forklare grad av demokratisk ansvarliggjøring i særlig stor grad. Graden virksomhetene stilles til ansvar ovenfor de folkevalgte varierer i mindre grad enn forventet, og organiseringsformenes trekk fra tradisjonelle, hierarkiske organisasjoner, «agencyer» og styringsnettverk virker ikke inn på ansvarliggjøringsprosessen som forventet. Videre viser funnene at ulikheter mellom kommunale virksomheter hva gjelder tjenesteområde og grad av «suksess» bør inkorporeres for å nyansere det teoretiske rammeverket i fremtidige studier av organiseringsformers påvirkning på demokratisk ansvarliggjøring. Undersøkelsen indikerer også at media, lokalsamfunnet og byråkratiske ansvarliggjøringsrelasjoner kan ha betydning for demokratisk ansvarliggjøring av kommunale virksomheter.