Abstract
Hvilken rolle normpress spiller når stater skal slutte seg til nedrustningsavtaler, er i samfunns- debatten et aktuelt tema som likevel er lite undersøkt i forskningslitteraturen. Stater varierer i stor grad i hvor raskt og hvor forpliktende de slutter seg til. Under hvilke betingelser kan normpress forklare denne variasjonen? Analysene har bygget på antakelser fra konstruktivistisk tankegods om normers livssyklus. Normpresset har blitt målt under normens kaskade, og jeg argumenterer for at slike normkaskader har skjedd i begrensede tidsvinduer når stater slutter seg til. Dette er kombinert med antakelser fra rasjonalistisk tankegang om staters sikkerhetspolitiske interesser. Jeg har undersøkt hvordan normpress inngår i defineringen av staters interesser på et felt hvor rasjonalistiske sikkerhetshensyn står sterkt. Kvalitativ komparativ analyse (QCA) er valgt som metodisk verktøy på grunn av dens særegne evne til avdekke kausal kompleksitet. Statistisk analyse har også blitt brukt til å understøtte funnene. Funnene som presenteres her, peker mot at normpress har en tydelig, men begrenset rolle når stater slutter seg til nedrustningsavtaler. Hovedfunnet er at normpress kan forklare variasjon i staters tilslutning i de tilfeller hvor til- slutningen ikke medfører en stor sikkerhetspolitisk kostnad for staten.