Abstract
INTRODUKSJON: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en alvorlig sykdom forbundet med mange symptomer. Inhalasjonspreparater er førstevalget i behandling av kols. Det er svært viktig med korrekt inhalasjonsteknikk for å oppnå symptomlindring og forsinke sykdomsprogresjonen ved kols. Studier har vist at ferdigheter og kunnskap om inhalasjonsteknikk er dårlig hos personer med kols. HENSIKT: Overordnet formål med masteroppgaven var å undersøke om veiledning i bruk av inhalasjonslegemidler påvirket symptombyrde målt ved CAT og forbedret inhalasjonsteknikk hos personer med kols innlagt på Lungemedisinsk sengepost, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. I tillegg skulle vi kartlegge pasientpopulasjonen ved sengeposten med hensyn til pasientsammensetning, bruk av inhalasjonslegemidler og med et særlig fokus på inhalasjonsteknikk. METODE: Dette var en randomisert, kontrollert studie utført på Lungemedisinsk sengepost, over en periode på fire måneder. Alle deltakerne besvarte kolsvurderingstesten CAT under sykehusoppholdet og to måneder etter utskrivelse. Det ble foretatt sjekk av inhalasjonsteknikk hos alle deltakerne. Intervensjonsgruppen mottok veiledning i bruk av inhalasjonslegemidler, inhalasjonsteknikken ble deretter vurdert på nytt. Veiledningen besto av to samtaler med deltakeren under sykehusoppholdet. RESULTAT: Totalt ble 40 pasienter inkludert til studien. Studiepopulasjonen hadde generelt en alvorlig grad av kols, hvor det var en overvekt av deltakere (68 %) i GOLD-gruppe D. Det ble ikke funnet en statistisk signifikant forskjell (p>0,05) i CAT-skår mellom kontroll- og intervensjonsgruppen to måneder etter utskrivelse. Ved baseline ble det observert en høy forekomst av ikke-tilfredsstillende inhalasjonsteknikk (63% av inhalatorene). Av de inhalatorene vi har informasjon om i intervensjonsgruppen ble inhalasjonsteknikken forbedret fra 19 % med korrekt teknikk før veiledning til 52 % etter veiledning. Forbedringen i inhalasjonsteknikk var ikke statistisk signifikant (p>0,05). KONKLUSJON: Vi fant ikke statistisk signifikante effekter av veiledning i bruk av inhalasjonslegemidler på endepunktene CAT-skår og inhalasjonsteknikk. Til tross for ikke signifikant forskjell ble CAT-skåren hos deltakerne i intervensjonsgruppen redusert med 2 enheter to måneder etter sykehusoppholdet, mot ingen nedgang i kontrollgruppen. Denne nedgangen kan ha en klinisk betydning for personer med kols. Denne studien illustrer viktigheten av ha å fokus på inhalasjonsteknikk hos personer med kols innlagt på sykehus. Studien hadde for få deltakere til å kunne konkludere sikker effekt. Større studier trengs for å kunne identifisere en sikker effekt.