Tinder: flørt eller forbruk? - Selvpresentasjon og "affordances" i den digitale datingens æra

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker brukeres selvpresentasjon på Tinder, og hvordan inntrykksdannelse og interaksjon virker sammen med applikasjonens «affordances». Dernest diskuteres brukernes opplevelser av Tinder i kontekst av dominerende mediefortellinger, og i lys av Baumans, Giddens’, og Beck og Beck-Gernsheims teorier om relasjoner og intimitet i det senmoderne samfunn. Studies datamateriale er samlet inn ved hjelp av tradisjonelle dybdeintervjuer og «think-aloud»-intervju. Basert på informantenes beskrivelser, argumenteres det i oppgaven for at Tinder har tre karakteristiske «affordances»: «distanserthet», «umiddelbarhet» og «oversiktelighet». Til forskjell fra dominerende mediefremstillinger, illustrerer datamaterialet at Tinderbrukere har langt flere motivasjoner for å ansvende Tinder enn kun seksuelle møter, og at motivasjonene veksler med utgangspunkt i individuelle og kontekstuelle faktorer. Samtidig aktualiseres ulike «affordances» avhengig av hvilken motivasjon brukeren for øyeblikket opererer utfra. I kontrast til påstanden om at Tinder er «overfladisk», viser intervjuene at Tinderbrukere skaper komplekse inntrykk og fortellinger, både om seg selv og andre brukere, primært ved hjelp av visuelle tegn. Imens tidligere studier av tradisjonelle datingnettsider har fremhevet «disembodiment» og verbal overskygging som problematiske aspekter ved nettdating, later inntrykkskapende prosesser på Tinder i større grad til å være forankret i kroppen, og å privilegere sansning fremfor kognisjon. Videre indikerer informantenes beskrivelser at applikasjonens sosiotekniske rammeverk skaper en opplevelse av digital distanse til andre brukere, noe som muliggjør en objektivering av mennesker og relasjoner, og dermed usympatisk adferd og holdninger. Denne studien fremhever imidlertid også distansens positive potensiale, ved at den blant annet åpner for lekenhet, eksperimentering og sosial læring. Til sist argumenteres det for at Tinderbruk, sett i sammenheng med bredere historiske og samfunnsmessige tendenser, ikke representerer en radikal endring i holdninger til, eller utøvelse av, kurtise og relasjoner. Datamaterialet tyder på at informantene bærer med seg, og idealiserer tradisjonelle romantiske idealer, parallelt med mer pragmatiske, individualistiske holdninger til kjærlighet og intimitet, i tråd med Beck-parets tese om «kjærlighet som moderne religion». Den «magiske» kjærligheten forstås dog i kraft av biologi og fysiologi, snarere enn som et resultat av «overnaturlige» makter. På denne måten skapes en språklig og idemessig forbindelse mellom det rasjonelle og individuelle på den ene siden, og det emosjonelle og intuitive på den andre, på en måte som forener motstridende ønsker om personlig frihet og trygghet i felleskap.

This thesis explores Tinder-users’ self-presentations, and the interplay between the application’s affordances, impression formation and user interaction. Moreover, it discusses user’s experiences of Tinder in the context of media discourse, and in light of Bauman’s, Giddens’ and Beck and Beck-Gernsheim’s theories of relationships and intimacy in late modern societies. The data for this study has been collected through traditional in-depth interviews combined with “think-aloud” interviewing. On the basis of these interviews, it is argued that three of Tinder’s characteristic affordances are: “distanceability”, “immediacy” and “overviewability”. In contrast to dominant media portrayals, the interviews indicate that Tinder users have several motivations for using the application, other than “casual hook-ups”, and that these motivations change over time depending on individual and contextual factors. At the same time the different affordances are actualized according to which motivation is currently in play. Contradicting the common claim that Tinder is “superficial”, the informants of this study create complex impressions of, and stories about, both themselves and others, based primarily on visual cues. While critiques of traditional dating-sites have emphasized their disembodying effects, and potential for verbal overshadowing, impression formation processes on Tinder seem, to a larger extent, to be rooted in the body, and to privilege sensing rather than cognition. The application’s sociotechnical framework, furthermore, does create a sense of digital distance from other users, which in turn creates a potential for objectification of people and relationships, and subsequent unsympathetic attitudes and actions. Although the experience of distance has potential negative effects, it is argued that it might also carry with it a positive potential; it creates a space for experimentation, play and social learning. At last, it is argued that Tinder-use, when placed in a wider historical and societal context, does not represent a radical change in courtship rituals or approaches to love and relationships. The interviews indicate rather that users hold traditional romantic beliefs and ideals, in addition to more pragmatic and individualist attitudes and considerations, in line with Beck and Beck-Gernsheim’s claim that love has become a modern-day religion. However, this “magic” of love is understood in terms of biology and physiology, not as “supernatural” powers. This creates a linguistic and ideological connection between the rational and individual on the one hand, and the emotional and intuitive on the other, in a manner than balances the contradictory needs for personal freedom and the security of unity.