Abstract
Denne avhandlingen inneholder et forsøk på kritisk gjennomgang av problemer og muligheter omkring et arkeologisk kildemateriale som tradisjonelt oppfattes å ligge i grenselandet mellom to disipliner; arkeologi og zoologi. Ved utgravinger i dag er dyrebein en selvfølgelig del av det innsamlede arkeologiske materiale. Vanlig prosedyre er at dyrebeina analyseres av en spesialist som i første omgang identifiserer arter og skjelettdeler og listefører antall bein eller beinfragmenter. Uten anledning og ressurser til en tidkrevende og fullstendig osteologisk analyse som omfatter langt mer enn arts- og skjelettdelsbestemning, kan bestemningslistene være ensbetydende med det endelige osteologiske bidrag. For arkeologen blir da kardinalspørsmålet: hvilken informasjon av arkeologisk verdi gir en slik liste? Hensikten med denne avhandlingen er å gi noe som ligner et svar på dette spørsmålet eller i det minste kaste lys over tilknyttede problemstillinger. Spørsmålet rører nemlig i sin tilsynelatende enkelhet ved grunnleggende problemer, ikke bare i forholdet mellom en såkalt hjelpevitenskap og moderfaget, men ved faget arkeologis raison d'etre, opprinnelse og teoretisk metodiske grunnvoller. Arkeologien og arkeologens kunnskaper og behov er både utgangspunkt og mål for den følgende kritiske gjennomgangen av det zooarkeologiske problemfelt. Ut fra dette arkeologiske ståsted vil det bli lagt vekt på disse grunnproblemene:
- Hvorfor anser arkeologen dyrebein for å være verdifullt kildemateriale?
- Hvordan kan dyrebein gi interessant arkeologisk informasjon?
- Hvilke problemer hefter ved kildematerialet dyrebein anvendt på arkeologiske problemstillinger?
- Hvorfor er et spørsmål av epistemologisk, forsknings- og idehistorisk karakter. Hvordan av metodisk art. Hvilke problemer av kildekritisk art.