Abstract
I masteroppgaven spør jeg hvordan tverrfaglig samarbeid kan forstås og forbedres i lys av Weicks teori om oppmerksom interrelatering og kollektivt sinn. Hensikten er å kaste et kritisk blikk på den antatte sammenhengen mellom tverrfaglig teamorganisering og tverrfaglig samarbeid. Oppmerksom interrelatering handler om hvordan grupper av individer tilpasser og samordner sine handlinger ut fra oppmerksomhet og hensyn til omgivelsene/hverandre. Kollektivt sinn utvikles når team skaper og handler på grunnlag av gjensidige forståelsesrammer av felles kontekst. Ved å studere faktisk praksis i et tverrfaglig team, og ved å drøfte empirisk innsikt i lys av utvalgte teorier, er formålet å forstå hvorvidt og hvordan teamets arbeidshverdag preges av tverrfaglig samarbeid. Hensikten med masteroppgaven er ikke å peke på handlinger eller tankesett som riktige eller feil, men å belyse hvilke handlinger som utføres og hvilke tankesett som finnes, nettopp fordi det er disse man jobber ut fra. Bevissthet rundt og gjensidig forståelse av faktisk praksis kan bidra til forbedret tverrfaglig samarbeid. Fordi masteroppgaven handler om tverrfaglighet, og fordi caseteamet benytter smidige arbeidsmetoder, trekker jeg linjer mellom to ulike fagfelt, nemlig organisasjonsteori og systemutviklingsteori. Fra eksisterende forskning om tverrfaglig samarbeid finner jeg at tverrfaglighet i mindre grad er utforsket tverrfaglig. Masteroppgaven kan slik forstås som et relevant forskningsbidrag. Oppgavens teoridel gir grunnlag for å peke på et sett av antakelser om tverrfaglige team, som utfordres av de empiriske funnene. Blant annet at tverrfaglig samarbeid oppstår som en naturlig følge av tverrfaglig teamorganisering. I oppgaven legges hovedvekt på Weicks teori, som i utgangspunktet gjelder for organisasjoner kjennetegnet av å vektlegge reliable (pålitelige) arbeidsprosesser. Caseteamet kan derimot sies å arbeide i en organisasjon kjennetegnet av å vektlegge effektive arbeidsprosesser. Teorien fungerer likevel som en hensiktsmessig innfallsvinkel for å opparbeide forståelse for teamets tverrfaglige samarbeid. Gjennom observasjon og dybdeintervju har jeg innhentet empiri om handlingene og tankesettene til medlemmene av caseteamet. Funnene viser blant annet at teamets samarbeid preges av usikkerhet angående felles mål, roller og ansvar, av enveisprosesser og enkeltpersoners handlinger, samt av teammedlemmenes (udiskuterte) antakelser om hverandre. Selv om teamet er gruppeorganisert, preges (sam)arbeidsprosessene dels av serieorganisering når det gjelder oppgavedelegering og arbeidsmetodikk. I tillegg synes teammedlemmene å handle på grunnlag av ulike tankesett, tilknyttet hvordan endring, involvering, tilbakemeldinger, utfordringer og utvikling forstås. Til tross for overstående, finner jeg også at teammedlemmene interrelaterer sine handlinger oppmerksomt. Eksempler på dette er at forretningssiden og lederroller skjermer teknisk side fra eksterne krav og forstyrrelser, at teknisk side prioriterer arbeidsoppgaver ut fra forretningssidens behov, og at teammedlemmene ofte sender hverandre meldinger dersom de har spørsmål eller beskjeder, for ikke å forstyrre hverandre ved å henvende seg direkte. I likhet med Weick, understreker Klemsdal verdien av ulikhetene innad i tverrfaglige team, og hevder at slike team bør jobbe ut fra gjensidig forståelse for hverandres ulike arbeid, verdier og holdninger. Argumentet kan ses i lys av en kosmopolitisk tilnærming, der forståelse og respekt for ulikhet fremheves, heller enn likhet. Jeg finner imidlertid at teammedlemmene ikke synes like bevisste hvilke ulikheter som finnes innad i teamet, og at det gjør det utfordrende å forstå og ta hensyn til ulikhetene. Derfor ser jeg det som hensiktsmessig å utvide forfatternes fokus på hva teammedlemmer gjør fra å omhandle konkrete arbeidsoppgaver, til også å omhandle teammedlemmenes måter å kommunisere, forstå og tenke på. Oppsummert svarer jeg på problemstillingen med utgangspunkt i Weick, og finner at tverrfaglig samarbeid kan forstås ut fra hvor oppmerksomt teammedlemmenes handlinger er interrelatert. Graden av interrelatering påvirker teams´ mulighet til å utvikle et kollektivt sinn. Det er altså ikke ulikhetene innad i teamet i seg selv, men hvorvidt ulikhetene er forstått, diskutert, og derav kan tas hensyn til i teamet, som indikerer graden av kollektivt sinn. Mulige årsaker til et mindre utviklet kollektivt sinn er at teammedlemmene ikke er bevisste ulikhetene, eller at de ikke klarer å se etter eller diskutere ulikhetene på en måte som gjør at de evner å interrelatere sine handlinger oppmerksomt. Det kan også komme av at det er utfordrende for dem å se for seg hvilken felles kontekst de handler innenfor, når rammene for arbeidsprosessene deres i utgangspunktet er uklare. For å forbedre teamets tverrfaglige samarbeid låner jeg Weicks fokus på felles drilling og øving, og argumenterer også for at teamet kan benytte Klemsdals begrep om kontinuerlige samtaler. Det innebærer at teamet i fellesskap reflekterer over konkret oppgaveløsning og arbeidspraksis, på en måte som gjør at informasjonen blir nyttig for alle i teamet. I tillegg kan teammedlemmene hjelpes av økt forståelse for hverandres arbeidsoppgaver, av å studere hvilke enveisprosesser som preger teamet og hvorvidt disse faktisk fremmer eller hemmer det tverrfaglige samarbeidet, samt av å kartlegge og diskutere hvilke antakelser og tankesett man har om hverandre og om felles arbeid.