«Jeg starter på minus» - En kasusstudie av japanske studenters deltakelse i norskklasserommet – identitet, praksisfellesskap og makt

Abstract

Denne flerkasusstudien søker å bedre forstå studenter med «fjern» språk- og kulturbakgrunn i forhold til norsk språk og kultur. Målet er å øke kunnskapen om hvordan slike studenter, i dette tilfellet japanske studenter, kan oppleve norskkurs som tilbys internasjonale studenter, hvordan de deltar i klasserommene og hvilke muligheter og utfordringer de møter for å kunne delta i fellesskap som fremmer læring. Den overordnede problemstillingen er «Hvordan kan vi forstå fire japanske studenters deltakelse i norskklasserommet?», og den drøftes med bakgrunn i svarene på forskningsspørsmålene: a) Hvordan deltar studentene i norskklasserommet, i fagklasserommene og i andre fellesskap i hverdagen? b) Hva slags muligheter for deltakelse har studentene i norskklasserommet? Deltakelsen deres belyses av teorier om læring som deltakelse i praksisfellesskap (Lave & Wenger 1991; Wenger 1998), habitus (Bourdieu 1991), identitet (Bucholtz & Hall 2005; Norton 2013; Weedon 1997), investering (Norton Peirce 1995) og makt (Bourdieu 1991; Norton 2013). Datagrunnlaget for analysen er deltakernes personlige narrativer (De Fina & Georgakopoulou 2012) fra dagbøker og intervjuer, som ble samlet inn og utført over en periode på et halvt år. Studien viser at de japanske studentene var relativt tause og perifere deltakere i norskklasserommet, og at de opplevde seg som blant de svakeste i sine respektive klasser. De hadde problemer med å holde følge med undervisningen, og opplevde store ferdighetsforskjeller sammenlignet med mange av sine medstudenter. En av deltakerne beskrev møtet med norsklæringen som å «starte på minus». Norskklasserommene fungerte i ulik grad som støttende praksisfellesskap for å fasilitere deltakelsen deres. Analysen viser også at denne deltakelsen ikke bare bør forstås i lys av deres språk- og kulturbakgrunn, men at den er både sosialt og historisk situert, og at den er sterkt knyttet til deres nåværende og ønskede identiteter, deres symbolske kapital i klasserommet og deres drømmer for fremtiden.