| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: I både norsk og internasjonal forskning synes eldre søstre i familier med barn med ADHD å være underrepresentert. Derfor trekker denne studien frem flere aktuelle spesialpedagogiske perspektiver på dette temaet som kan benyttes i hjelpeapparatet, i samarbeid med både foresatte og søsken. Blant annet er de aktuelle endringene i lovtekstene til Helsepersonelloven § 10a (2017) og Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a (2017) som nå inkluderer søsken som pårørende, svært relevante. For å vise til betydningen av studiens tema undersøkes følgende problemstilling og forskningsspørsmål: Hvordan kan eldre søstre oppfatte seg selv, i lys av oppvekst hvor yngre bror eller søster har vist utagerende atferd ved ADHD? Forskningsspørsmål 1: Hvordan kan vi forstå hva informantene forteller om roller, ansvar og omsorg overfor yngre bror eller søster med ADHD? Forskningsspørsmål 2: På hvilke måter kan utagerende atferd ved ADHD hos yngre bror eller søster virke inn på eldre søstre i søskenrelasjonen? Teoretisk forankring: Studien tar for seg arenaene familie, skole, fritid og ferie som knyttes til selvoppfatning (Duesund, 1995; Skaalvik & Skaalvik, 1996). Familien forstås som følelsesmessig enhet gjennom familiesystemteori (Bowen, 1966). Utagerende atferd i søskenrelasjonen knyttes blant annet til Ogden (2009) og Vatne (2014; 2016). Hvordan informantene kan oppfatte seg selv belyses med begrepene mentalisering (Skårderud & Sommerfeldt, 2008; Skårderud & Sommerfeldt, 2013; Skårderud & Duesund, 2014), resiliens (Masten, 2001; Borge, 2010; Bekkhus, 2016) og psykologisk fungering (Vermaes, van Susante & van Bakel, 2011; Hastings & Petalas, 2014). Begrepene roller, ansvar og omsorg er også av stor betydning. Metodisk tilnærming: For å besvare problemstillingen har jeg benyttet stegvis-deduktiv induktiv metode som overordnet metodologi. Derunder har jeg gjennomført semistrukturerte, kvalitative dybdeintervjuer med fem jenter mellom 16 – 30 år, som alle har yngre bror eller søster med ADHD-diagnose. Studien har et retrospektivt fokus, hvor samtalene om hvordan oppvekst har vært bidrar til å forklare hvordan informantene har det i dag. Språkmaterialet som ble generert i intervjuene analyserte jeg ved å benytte en fenomenologisk tilnærming gjennom narrativ analyse. På denne måten har studiens intersubjektive kunnskap blitt produsert gjennom relasjoner mellom informantene og meg. Med bakgrunn i denne kunnskapen søker studien gjennom pragmatisk gyldighet å bidra til endring og forbedring på temaet. Funn og diskusjon: I lys av teoretisk forankring og innsamlet empiri, benyttes de nevnte forskningsspørsmålene til å besvare problemstillingen, ved hjelp av hovedfunn delt inn i følgende hovedkategorier: Kategori 1: Roller, ansvar og omsorg overfor yngre bror eller søster. Kategori 2: Informantenes erfaringer og opplevelser av utagerende atferd i søskenrelasjonen. Kategori 3: Informantenes oppfatning av seg selv. I presentasjon og drøfting av funn benyttes sentrale sitater fra informantene. Noen av studiens hovedfunn indikerer at informantene føler på større modenhet, mer toleranse og selvtillit som følge av sine oppvekster i søskenrelasjon hvor yngre søsken viser utagerende atferd ved ADHD. Videre kan de ha behov for å bidra i familien som system ved å ta ulike roller, hjelpe til med ansvarsoppgaver og å vise omsorg. Samtidig kommer det frem at utagerende atferd i søskenrelasjonen kan være årsak til at rollene blir for krevende, ansvarsmengden for stor eller at omsorgen gis på feil premisser. For å vise til dette velger jeg å sitere informant 1, hvor oppgavens tittel er hentet fra: «Jeg har fått et nytt bilde på at det kan være utfordrende. Det er lov til å ha det vanskelig selv om et søsken har det vanskelig». Studiens hovedfunn indikerer videre at det er behov for økt kunnskap i hjelpeapparatet for å bedre kunne ivareta eldre søstre. Med bakgrunn i dette kan funnene som presenteres benyttes i sammenheng med kurs, foredrag eller liknende for å bidra til å øke denne kunnskapen. Flere av perspektivene som presenteres kan fungere som et fundament i fremtidig spesialpedagogisk arbeid relatert til studiens tema. | nob |