Abstract
Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan futurum blir uttrykt på fransk og norsk, med vekt på den temporale bruken av futurum. Videre ser den på hvordan uttrykk for futurum blir oversatt fra fransk til norsk, og vise versa, og om det er sammenfall mellom enkelte futurumformer i oversettelser. Studien er basert på et corpus av fire romaner i original og oversettelse, det vil si åtte tekster i alt. Originaltekstene består av to norske og to franske romaner, valgt utfra kriterier som garanterer en viss forekomst av uttrykk for framtid. Verkene er i tillegg forholdsvis nye. Teorigrunnlaget er forskjellige grammatikker og artikler som beskriver hvordan futurum blir dannet på fransk og norsk, samt noen tidligere kontrastive studier. Oppgaven består av en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse. I begge er resultatet en beskrivelse av tre forhold: hvordan de ulike formene for futurum blir brukt i franske tekster (originale og oversatte), likeså i norske tekster; og videre hvordan futurum blir overført fra det ene språket til det andre. Til slutt blir disse resultatene sammenlignet med utsagn om futurum i grammatikker og artikler som ble presentert i teoridelen. Konklusjonen er at siden språk forandrer seg hele tiden, er teori og praksis ikke nødvendigvis helt sammenfallende. Videre er det vanskelig å se noe tydelig mønster i oversettelse av futurumformer, siden oversetterne har muligheten til å velge ulike løsninger.