Abstract
I denne oppgaven tar jeg i bruk økonometrisk metode for å studere drivkreftene bak veksten i helseutgifter i OECD- landene i perioden 1970- 2015. Jeg følger metodikken til Newhouse (1992) der jeg inkluderer viktige forklaringsvariabler som BNP per innbygger, prisvekst på innsatsfaktorer i helsesektoren og demografiske variabler for så å tillegge det modellen ikke klarer å forklare til teknologisk framgang. Oppgaven min føyer seg inn i en lang rekke av empiriske studier av forskjeller i veksten og i nivået på helseutgiftene i OECD- landene. Spesielt for denne oppgaven er at jeg tester en ny variabel, «labor comepensation per hour» og finner at denne variabelen er en viktig forklaringsvariabel for veksten i helseutgiftene noe som gir støtte til nyere studier av helseutgiftene (Hartwig 2008, Colombier (2012, 2017)) som understreker viktigheten av lav produktivitetsvekst i helsesektoren som en drivkraft bak veksten i helseutgiftene, også kalt Baumols kostnadssyke (Baumol 1967). Videre tester jeg noen direkte prediksjoner av Baumols modell fra 1967 og diskuterer resultatet av disse prediksjonene i sammenheng med «labor compensation per hour» som en driver av helseutgiftene. En stor del av oppgaven gir en teoretisk oversikt over helse som produkt, og drivkreftene bak veksten i helseutgiftene, noe som danner et teoretisk grunnlag for å tolke resultatene av mine empiriske undersøkelser.