Abstract
Tidlige språklige erfaringer er avgjørende for barns tilegnelse av kunnskap, sosiale ferdigheter, relasjoner og vennskap. Språket er også viktig for å kunne utvikle adekvate lese-og skriveferdigheter som igjen er grunnleggende for alle aspekter ved yrkesdeltakelse, sosialt liv og deltakelse i et moderne demokrati -og kunnskapssamfunn. Denne studien søker å belyse sammenhengen mellom voksnes språkbruk og barns vokabularutvikling i førskolealder. For å undersøke dette forholdet nærmere tas det utgangspunkt i følgende to forskningsspørsmål: 1) Er det en sammenheng mellom voksnes språkbruk og barns vokabularutvikling? 2) Er det en sammenheng mellom barns deltakelse i dekontekstualiserte samtaler og vokabularutvikling? Gjennomgang av teori og empiri viser at det foreligger sammenhenger mellom voksnes språkbruk, dekontekstualiserte samtaler og barns vokabularutvikling. Verbal input både i og utenfor hjemmet har betydning for barns vokabularutvikling. Kvaliteten på den språklige samhandlingen mellom voksne og barn, og i hvilken grad den voksne utfordrer barnet kognitivt gjennom samtale, påvirker barns vokabular og bidrar til å kaste lys over de store individuelle forskjellene i barns ordkunnskap og senere leseferdigheter. Voksnes språkbruk bidrar til å fremme førskolebarns vokabular når barn blir eksponert for et rikt og variert språk samt blir invitert til å delta i dekontekstualiserte samtaler i ulike kontekster, som måltid, lek og boklesing. Slike samtaleformer ser ut til å være vokabularfremmende ved at den voksne utfordrer og støtter barnet til å bidra med egne fortellinger, forklaringer, refleksjoner, og ved å hjelpe barnet med å sette ord på erfaringer, tanker og ønsker. Det ser videre ut til å være en høy grad av stabilitet i barns vokabularutvikling. Det vil si at barn som har et lite utviklet vokabular i slutten av barnehagealder, ser ut til å beholde denne posisjonen også ved endt skoleløp. På motsatt side, vil barn med godt utviklede vokabularferdigheter, fortsette å videreutvikle disse fram mot voksen alder. Et optimistisk funn er imidlertid at et barnehagetilbud av høy kvalitet, der barn blir eksponert for et rikt og variert språklig input, kan kompensere for et svakt språkmiljø i hjemmet. Barnehagelærere som benytter et rikt, variert og dekontekstualisert språkbruk kan dermed påvirke barn i positiv retning før skolestart. Dette kan bidra til å utjevne de individuelle variasjonene i ordkunnskap hos førskolebarn. Tidlige språkstimulerende erfaringer i barnehagen kan på den måten bidra til å fremme barns muntlig språklige ferdigheter, og gi vekst i vokabularet. Dette vil igjen bidra til å utvikle og understøtte senere leseferdigheter.