Abstract
Denne oppgavens tema er den senere Paulo Freires forfatterskap og hvilken aktualitet det har i dag. Det senere forfatterskapet er her definert som tekster fra tiden etter Freire kom tilbake til Brasil etter 15 år i politisk eksil. For å belyse problemstillingen har oppgaven to forskningsspørsmål: Hva er sentrale endringer mellom den tidligere og den senere Freire, og hvilke nøkkelord tar han med i arbeidene etter eksilperioden og hvilke er nye? Freires forfatterskap startet på 1950-tallet inspirert av drømmen om en demokratisk skole, som han ønsket skulle bidra til et mer rettferdig og demokratisk samfunn. Gjennom sin praksiserfaring og videre akademiske studier arbeidet han med frigjøring blant fattige bønder på landsbygda, som ble senere kjent som conscientização: å bli gjort kritisk bevisst egen verdi og rolle i samfunnet og verden. Lese- og skriveopplæring av voksne analfabeter var en del av dette arbeidet. Freire ble sendt i eksil på midten av 1960-tallet av den nye militære regjeringen som tok makten ved et kupp i 1964. Regimet anså hans pedagogisk-politiske voksenopplæringsprosjekt som en trussel. På 1980-tallet gjennomgikk Brasil en betydelig demokratiseringsprosess. Dette viser seg i Freires senere tekster, ved at fokuset her er endret til å adressere behovet for å undervise i hvordan bruke de nye rettighetene og mulighetene som kommer med demokrati. Dette skiftet mot en mer skolepedagogisk pedagogikk gjør den senere Freire aktuell også i andre demokratiske samfunn, og viser at det er mer til den pedagogiske arven etter Freire enn hva som tradisjonelt sett forbindes med ham og hans forfatterskap. Oppgavens hovedfunn er det klare skillet mellom den tidlige og senere Freire i skiftet fra voksenpedagogikk til skolepedagogikk. Oppgaven redegjør for innholdet i de tre utvalgte tekstene, før de blir drøftet i lys av problemstilling og forskningsspørsmål. Tekstene er lest både på originalspråket portugisisk, og oversettelser på norsk eller engelsk der de var tilgjengelige. Muligheten til å bruke de portugisiske primærkildene har vært en viktig del av dette prosjektet. Som tilleggslitteratur er det brukt artikler om Paulo Freire og hans forfatterskap, samt noe annen teori som tar for seg lignende tema og spørsmål som Freire. Oppgaven bygger på en hermeneutisk tilnærming som metode. Oppgaven har to overordnede hensikter; å redegjøre for den senere Freires for å vise mindre kjente sider ved hans pedagogiske arv, samt å drøfte Freires aktualitet i pedagogisk praksis i dag. Prosjektet er basert på en hypotese om at den senere Freire kan bidra til debatt og refleksjon rundt utdanning og pedagogisk praksis også i vår del av verden i dag. I oppgavens DEL 1 presenteres Freire og hans nøkkelord- og begreper. DEL 2 redegjør for de tre utvalgte tekstene. DEL 3 tar for seg oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål.