| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å finne ut i hvilken grad grunnskolelærerutdanningen gjør studentene i stand til å fange opp og iverksette tiltak for elever med matematikkvansker. I fagplanen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen er det satt opp gitte læringsmål for hvilke ferdigheter studentene skal ha om matematikkvansker etter endt studieløp. Denne masteroppgaven undersøker i hvilken grad disse målene oppnås. Oppgavens problemstilling er: Hvordan legger grunnskolelærerutdanningen til rette for at lærerstudentene skal bli kompetente til å fange opp og hjelpe elever med matematikkvansker? Utgangspunktet for valg av tema til denne masteroppgaven var en av mine medstudenters bekymring knyttet til denne problematikken. Som nyutdannet grunnskolelærer, mente hun at hun verken hadde tilstrekkelige ferdigheter til å fange opp elever med matematikkvansker eller til å sette inn tiltak for å avhjelpe vansken. Dette til tross for at tidlig identifisering og intervensjon for barn som er i risikosonen for å utvikle matematikkvansker er viktig, ellers kan de bli hengende etter sine jevnaldrende gjennom hele skoletiden (Aunio & Räsänen, 2015, p. 1; Geary, 2013, p. 239). Nyere teori er lagt til grunn i oppgaven, og metoden som er brukt er kvalitativt litteraturstudium. Datagrunnlaget er fagplanen og pensum for de 30 studiepoengene som er obligatoriske i matematikk ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, samt semesterplaner, temaoversikter over hva det er forelest i og forelesningsfoiler på Fronter. Datagrunnlaget består av materiale fra én enkelt høgskole. På grunn av begrenset datagrunnlag og fordi funnene ikke var tilfredsstillende med tanke på oppsatte læringsmål er høgskolen anonymisert. Det var vanskelig å få et representativt datamateriale til oppgaven. Jeg kontaktet 11 studiesteder, hvor av kun én emneansvarlig ville gi tilgang til alt relevant materiale. Om de andre som ble kontaktet lot være å svare fordi de ikke ønsket å gi innsyn i undervisningsmaterialet, eller om forespørslene rett og slett ble borte mellom andre gjøremål, kan det bare spekuleres i. Hvor åpne undervisningsstedene er kan en derfor ikke si noe om. Ut fra funnene kan det se ut til at lærerstudentene i liten grad får undervisning om matematikkvansker. Jeg kan ikke se at begrepet matematikkvansker er nevnt, verken i pensumlitteraturen eller i dokumentene på Fronter. Uten undervisning i temaet vil ikke læringsmålene i faget nås. Studentene må ha minimum karakteren 4 i matematikkfaget fra videregående skole for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2016a). Bakgrunnen for innføringen av karakterkravet er at det i Norge er et stort antall elever som skårer lavt i matematikk (Kunnskapsdepartementet, 2016b, p. 10). Undervises det ikke i alle aspekter av faget kan en stille spørsmålstegn om karakterkravet i matematikk ved opptak til grunnskolelærerutdanningen har ønsket effekt. Funnene i denne oppgaven er så begrenset at det ikke kan generaliseres over disse, og forskningen kan kun framstille resultatene som et forslag til hvordan grunnskolelærerutdanningen på 1.-7. trinn underviser i matematikkvansker. Det er et ønske om at resultatene kan føre til videre utprøving og diskusjon, og være grunnlag for senere forskning med et større datagrunnlag. | nob |