Abstract
I 2014 kom regjeringen med en handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Ett av tiltakene var å utvikle undervisningsopplegg for ungdomsskolen og den videregående skolen. Gjennom denne masteroppgaven har jeg undersøkt følgende problemstilling: Hvordan forsøker to undervisningsopplegg til bruk i samfunnsfag i ungdomsskolen og i videregående opplæring å undervise om ekstremisme og voldelig radikalisering? For å svare på problemstillingen vil jeg utføre en innholdsanalyse av undervisningsoppleggene. Analysen vil i hovedsak være kvalitativ, men den vil bli supplert med noen kvantitative elementer. For å besvare problemstillingen har jeg benytte Bjørgo & Gjelsvik (2015) og Gules (2012) teori rundt fagbegrepene radikalisering og voldelig ekstremisme. For å undersøke hvilke syn på demokratisk medborgerskap som undervises gjennom oppleggene vil jeg benytte meg av blant annet Westheimer & Kahne (2004) sine syn på tre medborgere som er nødvendig for å støtte et effektivt demokratisk samfunn, samt hvordan forskerne Davies (2008) og Gereluk (2012) mener skolen kan undervise om terrorisme, radikalisering og ekstremisme. Studiens sentrale funn viser at de to undervisningsoppleggene har forskjellig fokus; Osloskolens undervisningsopplegg fokuserer hovedsakelig på begrepsforståelse, mens hovedfokuset til Dembras opplegg er å utvikle elevenes ferdigheter i demokratisk medborgerskap. Det er også en forskjell i hvilke definisjoner på fagbegreper undervisningsoppleggene benytter seg av. Osloskolens undervisningsopplegg benytter seg av de samme definisjonene på radikalisering og voldelig ekstremisme som regjeringen benytter i sin handlingsplan, mens Dembra har andre definisjoner som man kan argumentere at i større grad nyanserer begrepene noe. Innenfor demokratisk medborgerskap er det synet på den rettferdighetsorienterte medborger som blir formidlet mest gjennom oppleggene, og da med et spesielt fokus på kritisk tenkning.