| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg studert hva slags sosiale strukturer som har fremkommet i et sosialt nettverk bestående av melkekubønder på Facebook, og hvordan disse påvirker kunnskapsdelingen i små grupper. Problemstillingen er derfor som følger: «Hva slags sosiale strukturer fremkommer i det sosiale nettverket Norsk melkeku forum og hvordan påvirker det kunnskapsdelingen i små grupper?». For å svare på problemstillingen ble det formulert følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan utøves rollen til den mest sentrale aktøren i nettverket og aktører med ikke-korrelerte sentralitetsmål? 2) Hvordan kan dynamikken mellom deltakerne i kjerne og periferi si noe om hva slags type læringsfellesskap nettverket representerer? 3) Hvordan utøves kunnskapsdeling i et sosialt nettverk og hvilke verktøy og teknikker brukes i prosessen? Med et konseptuelt rammeverk med fokus på sosiokulturell læringsteori, datastøttet samarbeid, teorier omkring sosial kapital, sosial nettverksanalyse og kunnskapsdeling i sosiale nettverk, utforsker oppgaven hvordan sentralitetsmål (måltall på sentrale aktører som indikerer maktstrukturer) påvirker kunnskapsdelingen i små grupper. Oppgaven henviser også til annen teori og tidligere forskning som er med på å kaste lys over forskningsspørsmålene. Bakgrunn for oppgave og casebeskrivelse: Oppgaven er inspirert av den stadig økende anerkjennelsen av sosial nettverksanalyse som en relevant og nødvendig forskningsmetode for å beskrive og forstå interaksjonsmønstre i storskala datastøttet samarbeidslæring. Valget av Facebook-gruppe og tema ble motivert av Kompetent Bonde-prosjektet i forskningsgruppen Mediate og samarbeidspartneren Tine sin etterspørsel etter forskning på bøndenes bruk av alternative kanaler for kunnskapsdeling da tidligere forskning indikerer at bønder ikke er aktive på å kontakte rådgivere. Internett og sosiale medier har også blitt en økende kilde for kunnskaps- og kompetanseformidling for bønder i Norge. Dataen til oppgaven har derfor kommet fra en casestudie av en offentlig Facebook-gruppe kalt ”Norsk melkeku forum” som består av 2705 medlemmer, de fleste norske melkekubønder. Metode: Metoden benyttet for å samle data er virtuell etnografi. Studiet har en mixed method framgangsmåte med bruk av sosial nettverksanalyse (SNA) og interaksjonsanalyse (IA) for å få et dypere svar på problemstillingen enn hva kun en av metodene tillater. SNA ble gitt prioritet for å svare på første del av problemstillingen og IA for å svare på andre del. Helt konkret ble SNA (kvantitativ metode) brukt for å snevre inn datamaterialet første gang, dvs. zoome inn på innlegg og kommentarer til interaksjonsanalysen (kvalitativ metode, ovenfra og ned). Deretter selekterte jeg data fra et kvalitativt perspektiv (andre gangs innsnevring av datamaterialet) og så da etter relevant data informert av problemstillingen (nedenifra og opp). Dette resulterte i 3 generiske (overordnede) kategorier: 1) spørsmål/svar 2) argumentasjon og 3) informasjonsinnhenting, som ekstraktene ble organisert og analysert innunder. Vi foretok også et domenespesifikt søk ved hjelp av Nvivo for å sørge for et representativt utvalg data. Deretter foretok jeg en ren SNA og analyserte til slutt dataen fra begge perspektivene (SNA + IA) synkront. Jeg foretok her IA av utvalgte innlegg og kommentarer på Facebook, og så dette i sammenheng med funn gjort i SNA. Ifølge mixed methods litteraturen omtales dette som en kombinasjon av ”sequential approach” og ”concurrent approach” (Cresswell, 2013). Konklusjon: Dataene viser at den mest sentrale aktøren, omtalt som administrator 1 ifølge sentralitetsmål i SNA har innflytelse på de andre medlemmene og påtar seg en rådgivende rolle. SNA og IA-dataen viser at andre er avhengig av denne aktøren for å innhente informasjon, særlig innenfor den domenespesifikke kategorien ”fjøs” og ”gulv i fjøs”, som er to av temaene som diskuteres i denne gruppen. Denne aktøren har den høyeste mellomleddsentraliteten i nettverket og bruker sin posisjon til å spre og blokkere informasjonen aktøren besitter sett ut ifra hans kompetanse og ekspertise. Aktøren styrer også informasjonen til bestemte medlemmer og blokkerer den fra de resterende medlemmene i nettverket. Han fungerer derav som både brobygger og portvokter for informasjonsflyten i nettverket. Administrator 1 sin ekspertise og kompetanse og informasjonsbehovet til medlemmene i Facebook-gruppen frembringer administrator 1 sin rolle som stimoderator for kunnskapsflyten. Med stimoderator menes aktører som legger begrensninger og føringer på kunnskapsdelingen og informasjonsflyten fordi de er i posisjon og har ekspertisen som trengs for å besvare spørsmål stilt. Deltagere plassert i periferien med lave sentralitetsmål karakteriseres av å motta råd fra andre lokalisert mer sentralt i nettverket. Når perifere deltagers innlegg blir plukket opp fra sentrale deltakere synes disse å få mer respons og det kan føre til lange tråder. Administratorene, som er grunnleggerne av Facebook-gruppen, har som en viktig oppgave å opprettholde gruppen ved å fungere som innholdsprodusenter og vaktmestere for innhold slik at gruppen vil fortsette å eksistere ved å være oppdatert på innhold og populær å søke og delta i for å få tak på nødvendig informasjon. Dette underbygges av SNA-dataen og interaksjonene som indikerer at de to sentrale aktørene påtar seg rådgiverrollen og gjør seg selv og gruppen verdifull for de andre medlemmene. Administratorene synes slik å påta seg rollen som nettverksmeglere. Ikke-korrelerte sentralitetsmål (dvs. Medlemmer med lav gradsentralitet og høy mellomleddsentralitet) er forekommende i nettverket og ser ut til å være aktører som deltar strategisk i gruppen for å innhente informasjon, men som ikke er i posisjon til å skape fakta som er tillitsvekkende og autoritær grunnet aktørens lave gradsentralitet og dermed lave innflytelse. Aktøren dette gjelder besitter informasjonstilgang som anses å være en ressurs forbundet med personens mellomleddsentralitet. Dette gjør at aktøren kan bli eksponert for ytterligere ressurser i form av sosial kapital og ikke-redundant informasjon, altså informasjon som ikke finnes i aktørens enkeltklynge. Vi har valgt å kalle denne aktøren for mobilisator, en person som er strategisk posisjonert til å mobilisere sitt sosiale nettverk. Facebook-gruppen synes å være en blanding av praksisfellesskap og interessefellesskap avhengig av aktørenes plassering i nettverket. For kjernedeltagere kan det tyde på at gruppen er et praksisfellesskap da vi har identifisert en aktørs bevegelse fra periferi til senter. Vi har også identifisert mye interaksjon mellom senter og periferi, og mellom perifere deltakere uten at det finnes en bevegelse innover i nettverket over tid. Dette antyder også at gruppen er et interessefellesskap. Tagging synes å fungere som et kommunikasjonsstyringsverktøy som muliggjør kobling mellom aktører. Taggingen synes også å bygge broer mellom klynger og styrke båndene mellom aktører involvert i taggingen. Dette gir effekt fordi det gir en konstellasjon som gir uttelling i form av rådgivning/svar og en mer demokratisk arbeidsform. Taggingen skaper også flere svake bånd for mange i tråd med styrken til svake bånd. Det vil si at det er noen få som får styrket sine bånd, mens mange får flere svake bånd. Taggingen fører til et tettere nettverk og kan virke integrerende mellom klyngene og informasjonsstrømminger mellom dem. Vi kan identifisere tilfeller av kunnskapsdeling i mindre grupper og for å analysere denne aktiviteten ble interaksjonsanalysedataene viktig. Medierende artefakter ser også ut til å fungere som katalysator for demokratisk og kollektiv kunnskapsdeling. Medierende artefakter i form av bilde, artikler, URL og videoer, i tillegg til å ha en sosial funksjon, synes også å fungere som kognitiv hjelp og støtte i form av presisering av forståelse. Studiet har vist at SNA er en relevant metode for å forstå interaksjonsmønstre i store grupper på et globalt (makro, fugleperspektiv) nivå. SNA har gitt tilgang til et mer presist bilde og en dypere forståelse for kompleksiteten i samtalene. SNA har her gitt oss et analytisk verktøy for å identifisere sentrale aktører og avsløre relasjonelle mønstre som påvirker kunnskaps- og informasjonsdelingen i nettverket. IA har vist sin styrke gjennom å gi oss innholdet i meldingene og dermed nøkkelen til å tolke kvaliteten på samtalene. Dataen viser her at enkeltpersoner kan ha mye makt i et nettverk og at det er ulike måter å utøve denne makten på. SNA viser seg å være god til å analysere makt, og IA kan vise oss hva slags type makt som blir utøvd og hvordan det påvirker kunnskapsdelingen. SNA har gitt oss tilleggsinformasjon for hvordan vi skal tolke meldingene mellom medlemmene i en interaksjonsanalyse og hvordan sentralitetsmål kan påvirke kunnskapsdelingen i interaksjonsdataen. | nob |